Samlivsekspert Frode Thuen:
Økonomi kan være et minefelt for alle par i hjerter. Men det finnes mange løsninger som fungerer godt.
- Det som er aller viktigst, er at paret setter seg ned og snakker sammen om dette. Tenk gjennom hva dere ønsker, hva som er målene, og hva som gir best livskvalitet, sier Otto Risanger, forfatter av Samboerboka og Ektefelleboka.
Slik kan det gjøres:
Felles eller adskilt?
Det første paret bør diskutere, er hvorvidt de ønsker én felles, eller to adskilte lommebøker.
De aller fleste gifte eller samboende opplever at de har en felles økonomi, forteller forbrukerøkonom Ellen Dokk Holm i Postbanken.
- Men felles økonomi kan være så mangt, sier hun.
Noen par velger å legge begges inntekt i en felles pott, og dekker alle utgifter med penger fra denne potten. Andre setter deler av inntekten inn på en felles konto, men beholder også noe av lønnen på sin egen konto.
Spørsmål om samboerskap, arv eller ekteskap? Advokatene Randi B. Bull og Per Racin Fosmark stilte til nettprat. Spørsmål og svar kan du lese her.
Adskilt økonomi fungerer ofte greit dersom partene nettopp er gått inn i samlivet, mener Holm. Felles økonomi er noe som gjerne kommer med barn, eller etter hvert som samlivet blir mer langvarig. Inntektsforskjeller spiller også en rolle:
- Min erfaring er at jo likere lønn folk har, jo mer fifty-fifty-løsning har de på utgiftssiden. Jo større lønnsforskjellene er, jo mer naturlig er det at alt går inn i én pott, sier Holm.
Del utgiftene
Paret bør også diskutere hvordan de kan fordele utgiftene sine på en måte som føles rettferdig for begge. Otto Risanger tror det kan være nyttig å bruke én av følgende modeller for dette:
Fifty-fifty: Alle utgifter deles i to. Dersom paret har ulik inntekt, kan dette lett bli skjevt. Den ene parten kan ha mye igjen ved slutten av måneden, mens den andre kan være helt blakk.
I forhold til inntekt: Om han tjener halvannen gang så mye som henne, betaler han halvannen gang så mye av utgiftene. Men også her finnes en rekke problemstillinger: Skal hennes skyhøye studielån også regnes som en fellesutgift? Og hva med barnebidragene han må betale?
Like mye lommepenger: Her deles utgiftene slik at begge to har like mye igjen når regningene er betalt. Men også her blir spørsmålet hvordan man forholder seg til hennes studielån og hans barnebidrag.
Uansett hvilken modell paret velger å følge, kan det være en god idé med tre konti: Én felles, og én til hver av partene, mener Risanger.
- Kontoutskriften blir mer og mer som en slags dagbok. Det bør være plass til et eget privatøkonomisk rom, slik at den andre ikke kan se alt man har trukket kortet på.
Les også:
Kvinnefellen
Det er dessuten viktig å tenke gjennom hva som blir konsekvensene av hvem som betaler hva. Det hender gjerne at en av partene – ofte kvinnen – dekker mat og andre forbruksvarer, mens den andre – ofte mannen – betaler ned på bil- og boliglån. Selv om dette kan virke fornuftig i hverdagen, kan konsekvensene av denne delingen bli store ved et samlivsbrudd. Én part kan sitte igjen med alle verdier i sitt navn, mens den andre sitter igjen med veldig lite.
- Man må se konsekvensen av å legge opp økonomien på den måten, sier Siw Ødegaard, gründer og daglig leder av nettstedet Kvinnesiden.no, som har til hensikt å bevisstgjøre kvinner om privatøkonomi.
- Spesielt om man er samboere kan det være skummelt. Mange kvinner har opplevd at paret har en felles økonomi. Så blir det slutt, og den ene sitter med verdiene. Da hjelper det fint lite å komme med fire søppelsekker med matkvitteringer fra Rema.
Les flere artikler om dine rettigheter på Aftenposten.no.
Sjekk hva folk tjente i fjor her.
Kommentarer