Bankansatte må kalle seg selgere: Ikke lenger rådgiver
Du har sikkert sett dem på TV, Internett og i avisene: Reklamene som lover deg en trygg og morsom pensjonisttid – samtidig som du sparer skatt. Men uavhengige pengeeksperter roper varsko: Spart skatt i dag kan raskt bli en skikkelig baksmell senere.
Fradraget på 28 prosent av sparingen i dag er nemlig bare halve sannheten.
–Dette markedsføres som en skattelettelse, men det er jo i realiteten en skatteutsettelse. Mange går blindt på og tror de sparer 4200 kroner i skatt, men de fleste betaler mer skatt på utbetalingene. Slik markedsføring er for enkel, sier administrerende direktør Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen.
Du slipper altså ikke skatt, den bare utsettes.
Seksjonssjef Jo T. Gjedrem i Forbrukerombudet har merket seg flere upresise annonser for IPS.
–Det er viktig at slike annonser er balanserte. Dette er noe vi ser på for tiden, og som vi helt sikkert kommer til å ta opp med bransjen, sier han.
Pristest av IPS:
Fint for noen.
Redaktør Rune Pedersen i Pengeforlaget og Smarte Penger har gjort beregninger som viser hvem som kan tjene på å binde opp pengene i så lang tid (se tabell).
–IPS passer best for den gruppen som betaler full formuesskatt, og får 31 prosent eller mindre i skatt på utbetalingene. Da vil avkastningen være høyere i en IPS-ordning enn utenfor, sier han.
Pedersen legger til at enslige som forventer veldig lav pensjon (inntil 141350 kroner med dagens regler) faktisk kan få utbetalingene helt skattefritt.
–Men jeg tror ikke det er så mange i denne gruppen som har råd til å sette av så mye penger til langsiktig sparing. Dessuten kan de fort ende opp på et høyere skattenivå, sier han.
Usikker fremtid.
Skattesatsene for middels store pensjonsinntekter er nemlig veldig flytende. Noen få tusenlapper opp eller ned kan få store konsekvenser for skattenivået ditt.
–Det vanskelige med IPS er å vite når eller om man får formuesskatt og hvor stor inntektsskatt man får som pensjonist, sier økonomisk rådgiver Agnes Bergo i Pengedoktoren.
I tillegg viser historien at skattereglene endres og tilpasses jevnlig.
–Vi har ikke noen garanti for at dagens skattesatser gjelder om 10 og 20 år. Regjeringen gjennomgår skattereglene for pensjonister i forbindelse med pensjonsreformen fra 2011, så dette er usikkert, sier advokat Gry Nilsen i Skattebetalerforeningen.
Bergo mener at denne usikkerheten er så stor at de fleste bør unngå IPS.
–Det er så mange usikre faktorer knyttet til skatt og alternativkostnader at produktet like gjerne kan gi negativ som positiv avkastning, sier hun.
Annen sparing først.
Pedersen og Bergo er enige om at IPS ikke bør være det du sparer til først.
–De fleste bør først betale ned boliglånet slik at man kommer innenfor 60 prosent sikkerhet. Da får man normalt bankens beste betingelser, sier Pedersen.
Han legger til at dyr kredittkortgjeld og forbrukslån som alltid må prioriteres foran all annen sparing.
–Ingen vet hva som kan skje i livet. Man bør derfor ha en god buffer og annen sparing før man låser penger i IPS, sier Pedersen.
Bergo har i høst kritisert bankene for markedsføringen av den nye spareformen.
–Jeg er veldig positiv til at folk sparer langsiktig. Men man må huske at usikkerheten blir større jo lengre bindingstiden er, sier hun.
Dyrt å binde seg.
Bergo mener dette må inn i bankenes regnestykker.
–Etter 20 år som rådgiver vet jeg at livet er uforutsigbart. Hva om man må låne penger for å overleve etter skilsmisse eller tap av hus? Hvis alle pengene er bundet opp til du blir pensjonist, må du låne, sier hun.
Rådgiveren mener derfor at kostnaden med å binde opp pengene er lik renten på forbrukslån.
–Sparer du utenfor IPS får du ut sparepengene når du vil. Dette argumentet tar ikke bankene med, og det synes jeg er oppsiktsvekkende, sier Bergo.
-Altfor bastant
Sparebransjen avviser mye av kritikken mot IPS, og mener ordningen passer for de fleste.
–Dette er ikke for alle. Men IPS er en gavepakke for dem mellom 18 og 55 år. For denne gruppen vil IPS alltid være lønnsomt uavhengig av inntekts- og formuessituasjon, mener administrerende direktør Jørund Vandvik i Nordea Liv.
De uavhengige ekspertene Agnes Bergo og Rune Pedersen avviser denne påstanden.
–Det er alt for nærsynt å kalle det en gavepakke. Å anbefale dette for unge blir totalt feilslått. IPS taper i konkurranse med en rekke andre ting, sier Pedersen.
Han påpeker at usikkerheten omkring fremtidig skattesats er større jo flere år man har igjen til pensjonsalder.
–Dette er oppsiktsvekkende. Studenter har mye større nytte av å spare i for eksempel BSU enn IPS. De som er nyetablerte vil vanligvis ha større nytte av å nedbetale gjeld og eventuelt bygge opp en fondssparing, sier Bergo.
Høyere skatt.
Storebrand vil ikke anbefale IPS til andre enn dem som har minst ti år igjen til pensjonsalder.
–Jeg mener Agnes Bergo er alt for bastant i sine konklusjoner. Vi mener at IPS er gunstig for de fleste som ønsker å spare til pensjon, sier informasjonssjef Bjørn Erik Sættem i Storebrand.
Han er enig i at de fleste får noe høyere skattesats på utbetalingene enn på fradraget.
–Men rentes renteeffekten er verdifull. I tillegg er pengene fritatt formuesskatt. Men på grunn av usikkerhet om fremtidig skatt anbefaler vi alle å stanse IPS-sparingen fem år før pensjonsalder, for heller å spare på andre måter, sier Sættem.
Han mener den lange bindingstiden kan være en fordel for mange.
–Den tvinger deg til å være langsiktig, og gjør at du ikke bruker opp pengene underveis eller selger fondene etter kursfall. Men man bør også ha andre spareformer som ikke er bundet opp, sier Sættem.
Sjekk hva folk tjente i fjor her.
Kommentarer