– Jøss! Sofie Finseths ansiktsuttrykk er ikke til å ta feil av. 20-åringen ante ikke at hun gjennom å spare i aksjefond risikerer å bli investor i selskaper som fremstiller klasebomber og kjernevåpen.

– Hadde jeg funnet ut noe slikt, ville jeg solgt meg ut med en eneste gang, sier hun til Adresseavisen.

Hun slipper å selge. Fondet Finseth har kjøpt andeler i gjennom Sparebank1, har nemlig skrelt bort både våpenprodusenter og miljøsyndere. Det har også de fleste andre aksjefond som forvaltes i Skandinavia.

Men i fond som forvaltes i land litt lenger borte, er situasjonen en annen. Slike fond markedsføres av blant andre Fokus Bank og DnB NOR, og er lett tilgjengelige via nettbanken. Vi trengte ikke lete lenge for å finne selskaper som opptrer stikk i strid med bankenes etiske retningslinjer.

Klasevåpen

I den siste tilgjengelige rapporten fra samarbeidspartneren Fidelity, datert 30. april 2009, går det frem at nordmenns sparepenger har gått til å kjøpe aksjer i selskapet Raytheon. DnB-kundene er også inne i Lockheed Martin. Ifølge Fidelitys Norden-sjef Petter Edwinson er Raytheon-aksjene nå solgt ut av de to berørte fondene.

John P. Egenæs, Amnesty. FOTO: SCANPIX

FOTO: Poppe, Cornelius

Norge har stilt seg i spissen for en verdensomspennende kampanje for å forby klasevåpen.

– I dag har vi beveget verden fremover, sa statsminister Jens Stoltenberg da han og 120 andre statsledere undertegnet konvensjonen mot klasevåpen i 2008.

Ville rydde opp

Da Adresseavisen og Bergens Tidende for tre år siden avslørte at DnB NOR og Fokus Bank tilbød norske småsparere å investere i klasevåpen- og landmineproduksjon, lovet de å ta affære.

I motsetning til DnB NOR, kastet Fokus Bank ut verstingfondet Fidelity International.

Nå er Fidelity tatt inn i varmen igjen hos begge. Fokus markedsfører også et fond fra Black Rock som har satset 150 millioner kroner på Raytheon.

– Denne praksisen mister enhver troverdighet dersom de samme verstingfondene etter en stund igjen inngår som en del av bankens fondstilbud, uten at bankens egen kritikk og krav til endring har ført til noe som helst, konstaterer John P. Egenæs, generalsekretær i Amnesty International.

Sjekk hva slags avkastning fondene gir: Aftenpostens fondslister.

Vi fant fire Nordea-fond med aksjeposter i kjernevåpenprodusenter.

Pengene rår

Fokus Bank og DnB NOR har et etisk regelverk som sørger for at deres egne fond ikke tramper i klaveret. Sommeren 2008 ble DnB NORs svarteliste utvidet til også å omfatte kjernevåpenprodusenter. Under vignetten «samfunnsansvar» på konsernets nettsider står det følgende:

«Vi krever at våre leverandører overholder grunnleggende normer for menneskerettigheter, arbeidstagerrettigheter, miljø og antikorrupsjon».

Men i Fidelity-fondene som tilbys DnB NORs kunder, kommer atomvåpenprodusentene tett som hagl.

Det samme gjelder selskaper som ifølge Finansdepartementet bidrar til alvorlig miljøskade, eller bryter grunnleggende menneskerettigheter. Neppe overraskende for den som har lest Fidelitys egne retningslinjer for samfunnsansvarlige investeringer:

«Vår investeringsprosess tar sosiale, miljømessige og etiske spørsmål med i betraktning når det etter vårt syn har en vesentlig betydning for enten investeringsrisikoen eller avkastningen».

Billige, passive og kjedelige fond kan i det lange løp gi bedre avkastning enn kostbare og aktive fond: Sjekk våre utregninger!

– Etisk spagat

Nordea styrer unna klasevåpen og landminer, men er den eneste storbanken i Norge som ikke fordømmer kjernevåpen.

Vi fant fire Nordea-fond med aksjeposter i kjernevåpenprodusenter.

Nordea er en nordisk bank, og etikk på tvers av landegrenser er en krevende øvelse, forteller Rune Sjøhelle, kommunikasjonsdirektør i Nordea Norge.

– Atomvåpen er lovlige. Det er veldig mange i denne verden som mener at det er atomvåpen som gjør at vi har hatt fred siden annen verdenskrig. Vi har valgt ikke å ha slike våpen på listen over ting vi ikke liker fordi det ikke finnes noen internasjonal sammenslutning mot atomvåpen, sier han.

Amnesty-lederen synes argumentet er lite overbevisende.

– Det pågår viktige internasjonale forhandlinger for å få til et forbud mot atomvåpen, og Norge er en viktig støttespiller i dette arbeidet. Når man i tillegg vet at atomvåpen er det verste ødeleggelsesvåpen som finnes, blir Nordeas henvisning til hva som er lov, en form for etisk spagat, sier han.

– Mange norske kunder ville nok revurdert sine investeringer i Nordeas fond hvis de var klar over at fondet brøt med et viktig element i de etiske retningslinjene for Statens Pensjonsfond – utland, supplerer Alexander Cappelen, etikkprofessor ved NHH.