– Uten disse tiltakene hadde trolig pessimismen vært på et enda lavere nivå, sier utredningsleder i Sparebankforeningen Hilde E. Johansen.
Likevel har ikke norske husholdninger sett så mørkt på fremtiden som de gjør nå, siden bankkrisen tidlig på 1990-tallet. Det gjelder både for unge og eldre og i alle delene av landet, viser Sparebankforeningen forventingsbarometer.
– Usikkerheten er stor med hensyn til hvor lang og dyp nedgangskonjunkturen vil bli. Det er derfor ikke uventet at husholdningene fortsatt er relativt pessimistiske, sier Johansen.
– Gode tider med jobb
Styringsrenten er satt ned med over tre prosentpoeng siden sommeren i 2008, og sentralbanksjefen har signalisert ytterligere rentenedgang. Det vil gi norske låntakere med jobb mer å rutte med.
Ifølge beregninger fra DnB NOR vil en familie med gjeld på to ganger inntekten i gjennomsnitt få rundt 15 prosent større kjøpekraft i år sammenlignet med i fjor. Det skyldes mye en lavere rente, men også gode lønnsoppgjør, lavere prisvekst og lavere energipriser bidrar til økt kjøpekraft.
– Husholdningene har derfor større tro på sin privatøkonomi enn de hadde før jul, men det er viktig å understreke at en positiv utvikling i privatøkonomien er helt avhengig av at man har jobb, sier Johansen.
Mer sparing
Selv om alle dem som har sikker inntekt har fått mer penger å rutte med er det vanskelig å forutsi hvordan de vil bruke pengene sine. Trolig vil de spare mer, for å bygge seg opp en økonomisk buffer i de usikker tidene.
Forventingsbarometeret viser i alle fall at folk ikke ser for seg større anskaffelser i tiden fremover.
Forventningsbarometeret måler hvert kvartal husholdningenes forventninger til egen og landets økonomi, og er et samarbeid mellom Sparebankforeningen og TNS Gallup.
Nordmenn er mer optimistiske rundt egen økonomi enn før jul.
