Risiko som en lottokupong

Les også: Gruppesøksmål mot spareprodukter

---

Sammensatte produkter som Banksparing med aksjeavkastning (BMA) mister terreng. Hovedgrunnen er den harde kritikken fra Kredittilsynet som førte til at finansminister Kristin Halvorsen forbød leverandører å selge lånefinansierte produkter til vanlige småsparere. Men når ett produkt forsvinner, kommer gjerne et annet til. Det nye populære produktet heter warrant, kommer i mange fasonger og blir stadig mer populært som investeringsprodukt.

Avansert lottokupong.

Eldrid Gynnild, førsteamanuensis ved institutt for finansiell økonomi ved Handelshøyskolen BI, er positiv til produktet warrant. - Min grunnholdning er at man bør satse på det trauste alternativet: En godt spredt aksjeportefølje, og å holde ut også i tider der børsene svinger. Nordmenn har for mye penger i bolig og bank, i tillegg til å satse på lotto fra tid til annen. Med warrants og opsjoner kan man sprite opp porteføljen sin. Warrant gir deg som småsparer muligheten til å være med på et veddemål om markedsutviklingen, sier Gynnild.Men hun er skeptisk til hvordan produktet blir fremstilt av leverandørene. - Teoretisk synes jeg at disse produktene er rene og greie. Det er når produktet lånefinansieres eller blir satt sammen med kompliserte gebyrstrukturer, at konfliktene mellom leverandør og kunde oppstår, sier Gynnild.Hun påpeker viktigheten med å være åpne overfor potensielle kunder. - Alt dreier seg om god kommunikasjon og gode produkter som skaper tillit mellom leverandører og kunder. Alt avhenger til slutt av hvordan leverandørene, rådgiverne og ledelsen håndterer dette.

Les også: Stopp for omstridte spareprodukter

Kun for de færreste.

Forbrukerrådet følger nøye med på utviklingen av salg av warrants. Bjørnar Eilertsen, rådgiver innen bank og forsikring i Forbrukerrådet, er redd produktet kan bli en erstatter for de sammensatte produktene. - Dette er selve indrefileten i de gamle strukturerte produktene. Her er det stor risiko, men også muligheter for høy avkastning, sier Eilertsen. Han påpeker at det i seg selv ikke er noe galt å investere i en warrant, men han tror at produktet er for de spesielt interesserte. - Men jeg tviler sterkt på at folk flest vet hva de gjør når de investerer i en warrant. Og jeg tviler sterkt på at rådgiverne forstår produktene nok til å forklare det godt nok for kunden. Dette er et produkt for dem som er over snittet interessert i økonomi.- I tillegg er kostnadsstrukturene lite tilgjengelige, det er vanskelig å se hva du egentlig betaler for investeringen, sier Eilertsen.

- Vær skeptisk.

Steen Koekebakker, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, har vært kritisk til sammensatte produkter. Han kan ikke forstå at Kredittilsynet kan godta salg av enkelte warrants. - Tilsynet har kritisert sammensatte produkter for vanskelighetsgraden og lave muligheter til avkastning. Med de nye MiFID-direktivet (EU-direktiv om markeder for finansielle instrumenter. Red. anm.) er bankene pliktige til å advare kunden mot produkter som ikke er egnet for dem. En warrant jeg har sett på viser at banken selv estimerer det som 67 prosent sannsynlig at man vil tape hele investeringen. Hvordan kan de da anbefale noe sånt til en kunde? spør Koekebakker. Han er redd jobben med å følge opp MiFID-direktivet kan bli vanskelig. - Jeg ville vært ekstremt skeptisk dersom min rådgiver anbefalte meg en warrant. Mulig det finnes noen gode produkter, men jeg har ennå ikke sett slike. Mange av de store finansinstitusjonene har solgt sammensatte produkter som har fått hard kritikk. Nå selger de warrants. Fortjener de egentlig tilliten? spør førsteamanuensen.

Ville du investert i en warrant? Del din mening med andre lesere i kommentarfeltet til høyre.

Les flere artikler om bank og forsikring på Aftenposten.no.