Les også:
Vent til 2009 - spar tusenvis
De vanligste spørsmålene om arv
Når en gift person dør, velger den gjenlevende ektefellen vanligvis å sitte med uskiftet bo.
Det betyr at arven ikke blir gjort opp før den gjenlevende ektefellen skifter boet (vanligvis hvis den gjenlevende gifter seg på nytt), eller dør.
Gjenlevende skifter
Skal et felleseid bo skiftes, overtar gjenlevende ektefelle sin halvdel av felleseiet først.
Dersom avdøde hadde barn, barnebarn eller oldebarn, har ektefelle i tillegg rett på 1/4 av avdødes arv (minimum 4G (grunnbeløpet i folketrygden, 66 812 kroner for 2008, 70 256 kroner for 2009).
Resten av arven skal deles likt mellom barna.
Er ett eller flere av barna døde, overtar deres barn sin forelders arverett.
Dersom avdødes nærmeste slekt er dens foreldre, søsken eller niese/nevø, har ektefelle rett til 1/2 av arven (minimum 6G).
Har ikke den avdøde slike slektninger, arver ektefellen alt.
Les også:
Slik arver du hytta «gratis»
Gjenlevende dør i uskiftet bo
Hvis den gjenlevende ektefellen ikke skifter boet, vil arven gjøres opp når begge ektefellene er døde.
Er det ikke skrevet testamente, arver barna alt (eventuelt barnebarna eller oldebarna, dersom arvelaters barn også er døde).
Selv med et testamente har barna krav på minst 2/3 av arven.
Hvert barn kan imidlertid ikke kreve mer enn én million kroner fra hver av foreldrene.
Kilder: Advokatforeningen og www.arvehjelpen.no
Er arvereglene for kompliserte? Diskutér i kommentarfeltet til høyre.
Søk i skattelistene her.
Kommentarer