Les også:

Aller viktigst å verne om pinkoden

– Jeg kommer nok til å oppbevare verdisaker på en annen måte enn hjemme.

Betalingskortet skal ta Frederikke Haider (18) og venninnen Mathea Hübert (19) verden rundt. Blir det borte, har de et problem. Haiders far ble nylig utsatt for såkalt skimming i Thailand.

– Jeg vurderer å bestille et ekstra kredittkort som jeg kan legge igjen i safen på hotellet. I tillegg gjelder det å planlegge godt, sier hun.

Kunder blir ikke trodd

Hvert år utsettes titusener av nordmenn for kortsvindel. I de fleste kortsakene som har vært oppe i Bankklagenemnda siden årsskiftet, befant kunden seg i utlandet da kortet forsvant. Ingen av klagerne fikk medhold.

Svært mange av de som taper saken, får en standardformulering som begrunnelse: «Bankklagenemndas flertall fant det mest sannsynlig at koden, eventuelt i dårlig kamuflert form, hadde vært oppbevart sammen med kortet, og at misbruket var muliggjort ved grov uaktsomhet.»

Kunne vært unngått

For en ærlig sjel kan det være like ille å bli kalt grov uaktsom som å måtte punge ut inntil 12.000 kroner pr. transaksjon i egenandel. Problemet er at det sjelden er mulig å føre bevis for at koden ikke ble oppbevart sammen med kortet. Det blir ord mot ord. Da er det kjøttvekten som rår: Finansnæringen har flertall i nemnda.

– De færreste vil gå til rettssak mot en stor bank for å få tilbake 12.000. Det sier litt om den håpløse situasjonen kunden havner i, sier Pål Bjønness, rådgiver i Forbrukerrådet og mangeårig medlem av Bankklagenemnda.

Sparebank 1 SMNs kredittsjef Endre Jo Reite mener svært mange av de som må dekke hele eller deler av regningen selv, kunne sluppet billigere.

– Det er synd å se at noen enkle forholdsregler i de fleste tilfeller kunne avverget tapet. For oss i bankene er det viktig å være tydelig på hvilke situasjoner kundene bør unngå, sier han.

Les også:

– Sløve kortselskaper

Reite er samtidig kritisk til at kredittkortselskapene lar notoriske svindlere operere i fred. Eksempler på at folk er blitt dopet ned eller truet til å autorisere misbruket, er mange.

– I Riga publiserer den amerikanske ambassaden en liste over de mest utsatte stedene. Vi mener kredittkortselskapene burde gjort det samme. Samtidig burde gjengangerne nektes å ta imot kort, sier han.

Når 20 norske kunder er svindlet i den samme nattklubben, burde de som styrer med dette sparket brukerstedet ut av systemet, supplerer Bjønnes i Forbrukerrådet.

Men for Visa er svartelisting uaktuelt.

– Vi har ikke planer om å offentliggjøre eller henge ut brukersteder slik det gjøres i USA, sier Torstein Lind-Isaksen i Visa Norge.

Det skjer en systematisk overvåking av brukersteder som genererer gjentatte reklamasjonssaker. Det tas således action overfor disse etter et bestemt mønster, og sakene blir i mange tilfeller politianmeldt og utelukket fra Visa-systemet, fremholder han.

Skimming utbredt

Foruten Baltikum, er svindel i land som Tyrkia, Brasil og Sør-Afrika særlig utbredt. I Tyrkia blir kortholdere oftest lurt inn i «vekslingsboder», ifølge informasjonssjef Anders Bigseth i kredittkortselskapet Teller. Der får de tatt ut penger, men magnetstripe blir kopiert i en såkalt skimmer.

Skimming er et problem også i Brasil og i VM-landet Sør-Afrika, forteller Bigseth.

Les også:

Si nei til hjelp

Minibanker blir satt ut av spill av «høflige hjelpere». De henviser gladelig kortholder til en annen minibank, som er skimmet. Benytt deg for all det ikke av hjelpen, men finn en annen minibank som er sentralt plassert, sier han.

Teller overvåker transaksjoner for de aller fleste Visa- og Mastercard-kortene i Norge. Banker og finansinstitusjoner får jevnlig tilsendt en oversikt over misbruk med norskutstedte kort. Hoveddelen av kortsvindelen er organisert kriminalitet, for eksempel ved innbrudd i databaser med store mengder kortdata.

Misbruk av kortene skjer oftest ved minibankuttak, fulgt av gambling på nettet og varekjøp i matbutikker (!).

– Bruk chip

I Europa er skimming et avtagende problem, fordi stadig flere betaler med chipkort. I andre deler av verden brukes fortsatt magnetstripe.

– Det er alfa og omega at du alltid skjuler pinkoden, og at du benytter chipdelen av kortet der det er mulig. Dersom du drar kortet gjennom magnestripeleseren, kan kortet bli skimmet selv uten at varekjøpet gjennomføres, forklarer Bigseth.

– Det er langt vanskeligere å kopiere data fra chipen. Hittil har vi ikke sett at kriminelle har gjort dette, fremholder Stine Neverdal, senior kommunikasjonsrådgiver i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO).

Krangler om omfang

Finansnæringen og Forbrukerrådet er rykende uenige om omfanget av svindelen.

Med utgangspunkt i en spørreundersøkelse blant alminnelige bankkunder gikk Forbrukerrådet i juni ut og hevdet at 130.000 nordmenn kortsvindles hvert år. Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) hevder antallet er 20.000–30.000.

– I 2009 ble det svindlet med norske kort for rundt 215 millioner kroner. Det er åtte prosent mer enn året før, viser tall rapportert til FNO, sier senior kommunikasjonsrådgiver Stine Neverdal. Summen utgjør 0,3 promille av kortomsetningen.

Neverdal mener Forbrukerrådets anslag også inkluderer folk som har fått sperret kortet sitt fordi de har vært på steder hvor misbruk har forekommet, eller fordi kriminelle har fått kloen i hele kortserier.

– Bankene sperret en god del kort for å være føre var, sier Neverdal. Forbrukerrådet avviser ikke påstanden, men etterlyser bedre tall fra kortbransjen. Det vi vet med sikkerhet, er at omfanget er stort, og kanskje større enn det bransjen selv vil innrømme, sier underdirektør Jorge Jensen.