Smørmangelen viser at Tine ikke har klart å gjøre en av sine viktigste jobber, nemlig å sørge for at norske forbrukere har tilgang på det smøret de trenger. Det må få konsekvenser, mener både forskere, butikkjeder og konkurrent.

At butikkene er tomme for smør i ukevis har satt sinnene i kok i en rekke hjem. Men også osteprodusenten Synnøve Finden har nå fått nok av det de kaller Tines arrogante og monopolistiske håndtering av smørmangelen.

- Tines rolle er å gi norske forbrukere melk og meieriprodukter. Men de er kommersielle og da blander de kortene sine, sier Jan Bodd.

Leverer 90 prosent

Han og Stig Terje Sunde er deleiere i Scandza, selskapet som eier Synnøve Finden.

Smørmangelen oppsto fordi nordmenn nå vil ha mer smør enn tidligere til sine lavkarbodietter. Samtidig har det blitt produsert mindre melk enn ventet i Norge. Likevel kunne Tine ha laget mer smør av den melken de allerede hadde. Blant annet sendes det nå meierivarer ut av landet til produksjon av Jarlsberg i USA.

Det er Tine som leverer over 90 prosent av det smøret vi bruker i Norge.

Bodd og Sunde mener derfor norske forbrukere bør være bekymret over Tines håndtering av smørsaken, og tror ikke dette vil være siste gangen Tine prioriterer ned norske forbrukeres ønsker og behov. Om noen år kan det være osten som ikke lenger vil være å finne i hyllene, mener de.

- I dag tjener vi så godt som ikke noe på ost. Fortsetter det slik, har ikke forbrukerne noe alternativ til Tines oster om noen år, sier Bodd.

Han krever nå at politikerne tar tak i rollene Tine har, slik at Tines konkurrenter kan få konkurransebetingelser på lik linje med Tine.

Ingen konkurrenter

De får støtte fra forsker Ivar Gaasland ved Samfunn- og næringslivsforskning.

- At Tine, som har denne rollen som regulator og dominerende stilling, skal konkurrere med private aktører, er veldig uheldig, sier Gaasland.

Han mener derfor det er på tide å ta en diskusjon om Tines roller bør skilles.

Les også

Mener smørkrise-oppstyret er «navlebeskuende»

Norsk Folkehjelp mener det er langt større problemer som fortjener oppmerksomhet.

- Smørsaken viser at de ikke har klart å mestre markedsreguleringsrollen og er en indikasjon på at rollene bør skilles. Tine har rett og slett ikke gjort jobben sin, mener han.

Uegnet modell

Gaasland trekker frem at systemet er dårlig egnet når det skjer uforutsette ting med priser eller etterspørsel.

- Det er ikke rigget til dagens marked. Slik Tine opererer, holder de norske forbrukere for narr. De burde forutsatt dette allerede i sommer og gjort tilpasninger da, mener han.

Gaasland peker på at de kunne kuttet i produksjon av ost for eksport, eller varslet om behovet for import tidligere.

Direktør Ivar Pettersen ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf), mener det kan komme flere kriser, fordi den internasjonale arenaen for mat og meierivarer er blitt så uforutsigbar de siste årene.

- Tine har et beslutningsgrunnlag, og de må utøve et skjønn, og det vil alltid være muligheter for å ta feil. Dette er blitt mer komplisert over tid, slik at mulighetene for å ta feil har økt. Jeg er enig med Synnøve Finden i at det kommer til å bli gjort feil også i fremtiden, sier Pettersen.

- Jeg mener dette gir et grunnlag for å revidere hele markedsordningen, og om den fungerer etter hensikten i dag, sier Pettersen, som samtidig mener Tine ikke behøver å ha misbrukt sin markedsposisjon.

Også NorgesGruppen, der kjedene Ultra, Meny, Spar, Kiwi og Joker har vært tomme for smør de siste ukene, mener politikerne må diskutere rollene Tine har.

- Når man er alene om å tegne kartet, bør man treffe bedre. Dette er en alvorlig slagside for den rollen Tine har, sier kommunikasjonsdirektør Per Roskifte i NorgesGruppen.

Smørmangelen ikke over før i januar

Tine skriver på sine nettsider at smørkrisen ikke vil normalisere seg før i midten av januar. Samtidig melder norske dagligvarekjeder at de nå har fått en del smør inn på lager, og at det nå sendes fortløpende ut i norske butikker fortløpende.

- Vi har så langt levert ut 12 tonn importert smør til våre butikker. Det er 48 000 pakker. Men smøret forsvinner med en gang, så man må omtrent være i butikken når leveringen skjer, sier informasjonsdirektør Bjørn Takle-Friis i Ica Norge.

De fikk inn ett tonn i går, og får inn 12 tonn, eller 84 000 pakker, torsdag og fredag denne uken.

- Disse vil bli distribuert fra mandag, sier Takle-Friis.

Ica Norge får også inn 32 tonn smør i siste uken før jul.

Situasjonen i Coop Norge er likedan.

- Vi får sendt ut nok smør til å dekke et normalbehov, men behovet går langt utover det normale nå. Dermed vil det fort bli tomt i hyllene, sier pressesjef Kristin Paus i Coop.

I NorgesGruppen, som eier kjedene Kiwi, Meny, Spar og Ultra, er de nå bekymret for situasjonen på nyåret. De frykter at butikkene blir sittende med altfor mye smør.

- Dette har skapt en ubalanse i markedet som vil føre til en uholdbar situasjon på nyåret, sier kommunikasjonsdirektør Per Roskifte i NorgesGruppen.

Matgiganten fikk smør til sitt lager torsdag i forrige uke. Mandag begynte de å kjøre dette ut i butikkene. Noen butikker har derfor fått smør, og mer vil komme utover uken og neste uke.

Les også

Selger smør for 5000 kroner kiloen

18-åring finansierer russebilen med smør som koster flesk.

Vil utnytte melken best

Kommunikasjonsdirektør Elisabeth Morthen i Tine sier at de hele tiden vurderer hvordan de kommersielt sett kan utnytte melken best mulig. Skulle de brukt melken direkte til smør, ville de stått igjen med for mye skummetmelk.

- Det er en totalvurdering av hva som er den riktige måten å fordele melken til ost, yoghurt, smør osv, sier Morthen.

Tine er ikke interessert i å diskutere sin rolle som markedsregulator.

- Regulatorrollen er en privat ordning næringen og bøndene selv finansierer ved et trekk på 7 øre i melkeprisen bøndene får. Bøndene ønsker å ha styringen med dette selv, og vi tror en statlig ordning både ville blitt dyrere og dårligere, sier kommunikasjonsdirektør Elisabeth Morthen i Tine

Hun peker på at dagens marked er mer ustabilt enn det noen gang har vært før. Blant annet svinger forbruket raskere og hele Europa har mindre lagre enn før.

Derfor tror hun at det må noen endringer til for at systemet skal fungere optimalt i fremtiden.

- Det er mulig vi må ta en samfunnskostnad og ha en større overproduksjon for å ha en buffer for sterke svingninger i markedet i fremtiden, sier Morthen.