Allerede som 19-åring satte Morten Moss penger inn på BSU-konto. Sparingen har medvirket til at han nå bor i egen enebolig i Sandnes sammen med familien.

- Jeg sparer fortsatt i BSU, og skulle gjerne hatt ett år til, sier 33-åringen til Stavanger Aftenblad. Neste år fyller han 34 år, og da er han for gammel til å putte penger inn i denne gunstige ordningen.

En fersk undersøkelse TNS Gallup har gjort i samarbeid med Finansnæringens Fellesorganisasjon, viser at 6 av 10 unge under 34 år har boligsparing for ungdom. Det er en økning fra året før på 10 prosent.

Årsaken til at flere sparer på BSU-konto, kan være både høyere sparebeløp, at skattefradraget er blitt høyere og at det har kommet nye krav for toppfinansiering ved boligkjøp. Det sistnevnte gjør det enda viktigere å ha sparepenger på konto når den første boligen skal kjøpes. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nordmenn nå har 17,6 milliarder kroner på BSU-konti. 65 prosent av kvinnene og 55 av mennene er BSU-kunder.

Men titusener av nordmenn går glipp av den gunstigste risikofrie spareordningen som finnes.

Lønnsomt

- BSU er en svært god ordning som er så gunstig at det i enkelte år, når økonomien er stram, kan lønne seg å låne 20.000 kroner til boligsparing. På grunn av skattefordelen betaler du egentlig 16.000 kroner for å få de 20.000 kronene, forklarer banksjef Jacob Holst i DnB NOR til Aftenbladet.

Han viser med et regneeksempel hvordan BSU-ordningen og skattefradraget virker:

* Man låner 20.000 kroner til forbrukslånsrente på 17 prosent.

* Man betaler 2448 kroner i renter etter skatt.

* Samtidig får man rente på pengene som settes inn på BSU-konto, for eksempel 4,2 prosent, som er satsen i DnB NOR. Dette gir 604 kroner i inntekter etter skatt.

* De reelle utgiftene på lånet er da 1844 kroner.

* Samtidig får BSU-kunden skattefradrag på 4000 kroner. Man går dermed i pluss, selv om man må låne pengene.

Holst minner om at gjelden på 20.000 kroner skal tilbakebetales og at det neppe er lurt å gjøre denne låne- og innskuddsvarianten hvert år.

Fristende

Det var råd fra familien og et fristende skattefradrag som fikk Morten Moss til å bruke julegaven på boligsparing. Men først for fem år siden ble sparingen regelmessig.

Kona Hilde Thorsen Moss har også spart i BSU. Paret brukte hennes BSU-midler til å betale ned på lån fra hennes første leilighet. Senere kjøpte de bolig i Sandnes basert på BSU-midler fra ham, og for to år siden flyttet de inn i enebolig. Kjøpesummen var vel 3,7 millioner kroner.

- Ordningen er så god at vi kunne lånt penger til BSU-innskuddet, sier Hilde Thorsen Moss, som er rådgiver i Helseøkonomiforvaltningen (Helfo).

Smart vri

- Mange lar være å avslutte BSU-kontoen selv om de kjøper bolig, bekrefter forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen.

- Et par, der begge har BSU-konto, kan benytte den ene kontoen som egenkapital til boligen, og fylle på den andre for å få høy avkastning på pengene og hele skattepakken fra myndighetene. Det er også lønnsomt å be om avdragsfrihet på lånet til BSU-kvoten er full, sier Jørgensen.

Vil utvide

I 2002 foreslo Skaugeutvalget å legge ned BSU-ordningen, men politikerne vendte tommelen ned for forslaget. Fra 2009 ble årlig sparebeløp utvidet fra 100.000 til 150.000 kroner.

Nå vil Høyre øke med ett år til 34 års alder og utvide sparebeløpet til 200.000 kroner, mens KrF vil øke til 250.000 kroner. Begge partiene vil øke maksimalt sparebeløp årlig til 25.000 kroner og gi 28 prosent i skattefradrag, mot dagens 20 prosent. I praksis vil en slik endring gi 7000 kroner i årlig skattefradrag, mot 4000 i dag.

Venstre vil oppheve maksimalgrensen for ordningen og støtter fradrag på 28 prosent.

Finanstilsynets direktør Bjørn Skogstad Aamo.

FOTO: Dons Signe

Vil ha mer til BSU

Skaff dere et forhold til en bank, er oppfordringen fra Bjørn Skogstad Aamo til dagens unge som vil inn på boligmarkedet. Han anbefaler BSU som en god måte å skaffe egenkapital på.

- Boligsparing for ungdom kan godt få økte rammer. Denne spareformen gjør det mulig for vanlig ungdom å planlegge for sin egen bolig, sier Finanstilsynets direktør Bjørn Skogstad Aamo.

- Sett av et sparebeløp hvert år, sier Skogstad Aamo. Han mener den skattemessige belønningen ved BSU-sparing påvirker adferden i positiv retning. Bankene synes det er en fordel å kjenne sine kunder. En ungdom som sparer noen år i BSU, viser at han eller hun tenker langsiktig. Og da er det lettere å få lån når behovet melder seg, sier han.

- Mange rammes av strengere regler for toppfinansiering av bolig. Har du forståelse for at noen reagerer på at bankene er mer restriktive med å gi boliglån?

- 100 prosent finansiering av bolig er en forholdsvis ny situasjon og var nokså uvanlig på 1990-tallet. Så dette er ikke en etablert rettighet, sier direktøren.

Han påpeker at en enstemmig finanskomité i Stortinget nylig har gitt sin generelle tilslutning til Finanstilsynets retningslinjer for boligfinansiering, inklusive en maksimal belåningsgrad på 90 prosent ved lån til boligformål.

Utglidning

- Vi så en utglidning fra bankene om å fullfinansiere boligene hyppigere enn det som var vanlig tidligere. En del grupper får problemer når det skjer endringer i markedet. Høsten 2008 var rentenivået 7,5 prosent. Så kom finanskrisen. Det var ingen på visningene. De som likevel måtte selge, godtok et avslag, og boligprisene sank med 10–12 prosent fra nivået året før. Når opplåningen er stor, er boligeieren mer sårbar for svingninger.

- Går vi tilbake til perioden 1987 til 1992, falt boligprisene med mellom 30 og 40 prosent. Mange med høye lån måtte likevel selge og tapte penger. De slet med stor gjeld i mange år, sier Skogstad Aamo.

Han understreker at i andre land er det vanlig med maksimalt 80 prosent lånefinansiering.

- Norge, som nå har 90 prosent, har egentlig et liberalt nivå internasjonalt, sier han.