Les også:

To av fem norske familier har strømavtaler de taper penger på.

De kjøper strøm på kontrakter med såkalt «standard variabel pris». Det medfører at de i gjennomsnitt betaler 700-800 kroner for mye for strømmen hvert år.

Disse familiene fyller kraftselskapenes kasser med rundt 600- 700 millioner kroner ekstra hvert år uten at de får noe igjen for det. I stedet bør de vurdere å kjøpe strøm på kontrakter som er knyttet til prisen på den nordiske kraftbørsen Nord Pool.

Kontraktene med det kronglete navnet «standard variabel pris» er en mellomting mellom en fastpriskontrakt og en kontrakt som følger børsprisen på kraft (se egen sak). Prisendringer på børsen slår inn med et tidsetterslep, men nivået har etter 2000 stort sett vært høyere hele tiden.

Historien

Aftenposten har gjennomgått prisstatistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Budskapet er helt klart: Fra 2000 til tredje kvartal i år har børsprisen vært lavere enn, eller lik, prisen i kontrakter med standard variabel pris i 32 av 39 kvartaler.

I snitt over alle kvartalene siden 1. kvartal 2007 ligger kontrakter med standard variabel pris 4 øre/kWh høyere enn kontrakter med børskraft. Dette tilsvarer en ekstra utgift på 700- 800 kroner året for husholdninger med standard variabel pris, regnet eksklusive moms.

Kommunikasjonsdirektør Kristian Pladsen i Energibedriftenes Landsforening (EBL) mener husholdningene tar større risiko ved å velge børskraft.

– Det kan forbrukerne både tape og vinne på. De siste årene har man vunnet. Det visste man ikke på forhånd.

–Men viser ikke historien at man systematisk tjener på kjøpe børskraft?

– De siste årene har flere og flere valgt kontrakter med børskraft. Vi blir ikke overrasket om denne utviklingen fortsetter. Men man vet ikke på forhånd hvilken vei prisene vil gå. Valg av kontraktstype avhenger av muligheten til å bære risiko. Har du råd til å tape, kan du ta større risiko, sier Pladsen.

Hvilken energikilde passer ditt forbruk? Sjekk med Aftenpostens energikalkulator

Svinger mer

Et motiv for å velge «standard variabel pris» kunne være at en dermed ble spart for de mest ekstreme prisutslagene når børsprisen på kraft svinger opp og ned.

Men det er motsatt: Det er prisene i «standard variabel pris» som har hatt de høyeste pristoppene siden 2000. Etter 2000 har denne typen kontrakt dermed både vært dyrere over tid og gitt høyere pristopper gjennom et kraftmarked som svinger.

Krisevinter

Det mest omtalte toppen i strømprisen kom vinteren 2003. Da var det lite vann i magasinene, og kaldt i været. Kraftprisene skjøt oppover, og det var prisopprør blant folket.

Men det var ikke børsprisen som tok av mest. Kontrakter med variabel standard pris kostet 67 øre/kWh i første kvartal i 2003, mens familier med børskraft betalte drøyt 37 øre/kWh i dette kvartalet. Historien gjentok seg i siste kvartal 2006.

Forklaringen er nok at kraftselskapene så at børsprisen var på vei oppover, og at det ventet at dette skulle fortsette. Dermed ville de være føre var, og satte prisen skikkelig opp.