Strømmen kan bli mye billigere

–Vi satt og pratet løst om kraftverk for en del år siden. Ballen begynte å rulle. Norges vassdrags- og energiverk hadde ingen innvendinger. Så satte vi i gang!

Knut Hilde i Flå i Hallingdal har sammen med naboen investert 13,5 millioner kroner i et småkraftverk. For en drøy måned siden var løspraten blitt til strøm han sender ut på det store kraftnettet gjennom dalen. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen åpnet kraftverket.

Vannet som renner gjennom Hildes kraftverk, er en dråpe i havet. Men det er mange dråper på gang. De neste 10-15 årene vil Norge flomme over av ny kraft. Tilgangen vil øke med over 40 prosent hvis myndighetens planer for energisparing og økt produksjon av fornybar kraft blir gjennomført.

Etterspørselen i Norge vil trolig øke bare litt. Resultatet kan bli mye billigere strøm frem mot 2020 og årene etterpå.

Men om strømmen blir billigere, og hvor mye billigere den i så fall blir, avhenger av om Statnett klarer å bygge mange nok kabler til å frakte kraften ut av landet.

Et eventuelt fall i kraftprisen på 10 øre pr. kilowatt-time (kWh) betyr at den årlige strømregningen for en familie kuttes med rundt 2200 kroner for et gjennomsnittlig forbruk. På den nordiske kraftbørsen ligger prisen nå på drøyt 30 øre/kWh inkludert moms.

Ekstra.

For en drøy uke siden ble energiministrene i Norge og Sverige enige om prinsippene for å innføre grønne sertifikater fra 2012. Dette skal utløse produksjon av fornybar kraft som kommer på toppen av den store offentlige satsingen på vind, varme og energiøkonomisering gjennom Enova SF.

Resultatet hvis målene nås, er voldsomt: Tilbudt energi i Norge i form av strøm og varme vil øke fra drøyt 120 TWh (1 TWh = 1 milliard kilowatt-timer) til over 170 TWh i løpet av drøyt ti år.

Det tilsvarer en kraftutbygging i løpet av få år som Norge aldri har sett maken til.

Avsetningen.

I Norge er det ingen forurensende kullkraftverk eller farlige atomkraftverk. Derfor er det ingenting som kan stenges for å bedre miljøet og skape plass for 40-50 TWh ren, ekstra kraft.

–De 40 TWh er et mulig potensiale for energieffektivisering og ny fornybar kraftproduksjon gitt et visst kostnadsnivå. Hvis dette skal kunne realiseres, forutsetter det i større grad eksportmuligheter for norsk kraftproduksjon, sier adm.dir. Nils Kristian Nakstad i Enova.

–Er det overføringskapasitet ut til Europa for å få dette til?

–Så vidt vi vet i dag forutsetter dette nye overføringslinjer, sier Nakstad.

Bygger.

Det er statsforetaket Statnett som bygger og driver kraftkablene til utlandet. Siden 1976 har Norge lagt fire slike kabler: Tre til Danmark og én til Nederland. Inklusive kraftlinjer til Sverige er det nå mulig å eksportere maksimalt nær 20 TWh årlig fra Norge. I løpet av 10-15 år kan kablene og linjene til utlandet være nødt til å ta unna mer enn tre ganger så mye.

–Det blir en kjempeutfordring. Da er det veldig mange som skal gjøre veldig mye samtidig. Prosjektenes skal også finansieres, sier kommunikasjonsdirektør Tor Inge Akselsen i Statnett.

–Takten i utbyggingen hittil er vel ikke nok?

–Nei, det er helt riktig. Men nå er det en bevissthet og målsettinger rundt dette som er mye tydeligere, sier han.

–Hva vil skje dersom dere ikke får dette til?

–Da blir det enten et stort overskudd av kraft som trekker prisene i markedet sterkt ned, eller så blir ikke produksjonen bygget ut fordi produsentene skjønner hva som er i ferd med å skje, sier han.

Riis-Johansen og hans svenske kollega sendte ut pressemelding etter at de var enige om prinsippene for de grønne sertifikatene. Der står det at satsingen på fornybar elektrisitet «krever omfattende utbygging av overførings- og fordelingsnett i Norden».

Det står ingenting om kabler fra Norden ned til kontinentet.