- Jeg er vokst opp med å spare på strømmen. Det ligger i blodet mitt, sier Milosh Motys fra Oppdal.

Han er en av tusenvis av nordmenn som kan glede seg over lavere strømregninger fremover.

Utsiktene for strømprisen var som mørkest i september i fjor. Markedet ventet seg da priser det kommende året opp mot nivået fra krisevinteren 2002/2003. Utviklingen har derimot gått i stikk motsatt retning.

- Det er ingen tvil om at kraftmarkedet venter en lavere strømpris i månedene fremover, sier kommunikasjonsdirektør Tor Inge Akselsen i Statnett.

Hvilken oppvarmingskilde bør du bruke? Sjekk vår energikalkulator.

Følger olje og kull

Magasinfylling, kuldegrader og nedbør betyr fortsatt en del for strømprisen, men på langt nær så mye som tidligere.

- Med de strømkablene vi har til Sverige, er Norge forlengst blitt en del av det nordiske strømmarkedet. Prisene bestemmes ut fra som skjer i dette markedet, og i mindre grad av hvordan situasjonen er i Norge, sier Akselsen.

I tillegg spiller en rekke andre forhold som sender prisene nedover:

Oljeprisen har falt fra rundt 150 dollar fatet til under 50 på under et halvt år.

Kullprisen følger i stor grad prisen på olje, og har falt fra 200 dollar pr. tonn til nær 80, også det på bare et halvt år.

Finanskrisen gir lavere aktivitet i økonomien generelt, også innen tungindustri som bruker mye kraft.

Kvoteprisene på CO{-2} har gått ned.

Finansaktører som spekulerer i kraftkontrakter har solgt seg ut.

Forbrukerne er i flere år blitt rådet til å velge bort standard variabel pris, og tall fra SSB viser at dette rådet i stadig større grad blir fulgt. Ved årtusenskiftet hadde ni av ti privatkunder standard variabel pris. Andelen har sunket jevnt og trutt siden den gang, og ved inngangen til 2009 var det for første gang flere kunder som har spotpris enn standard variabel pris.

- Jeg har selv spotkontrakt, fordi jeg mener det er det beste, sier markedsdirektør Harald A Lein i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. En oppfatning han altså deler med en stadig større andel av befolkningen.

Milosh Motys har valgt spotprisavtale, men er mer opptatt av forbruk enn pris. Han hadde et forbruk på 4560 kilowatt i fjor, og er stolt over å være en dårlig kunde for kraftselskapet.

Fruen i mørket

Helt siden han kom til Norge fra det tidligere Tsjekkoslovakia i 1968 har han fått høre fra nordmenn at han er vel sparsommelig med strømforbruket. Kona Lilly, opprinnelig fra Bergen er også blitt vant til at den nå pensjonerte gruvegeologen slår av lyset når han forlater et rom, selv om hun fortsatt sitter der.

- Jeg er vokst opp med å spare på strømmen. Det ligger i blodet mitt, sier Milosh Motys. Han har parafinovn i gangen i 1. etasjen, hvor det er behagelige 22 varmegrader. I kjelleren fyrer han med ved, mens elektriske ovner er bannlyst. Varmepumpe har han ikke vurdert.

- Nei, jeg synes varmepumpene støyer for mye. Også er varmen fra en parafinovn den beste. Selv om parafinen har steget mye i pris den siste tiden, regner jeg med den vil gå ned også i år på våren. Det er da jeg kjøper parafin, for da er den billigst, sier Motys, som synes nordmenn er bortskjemte strømsløsere.

Lys på do

- Hvorfor slår ikke nordmenn lyset av på do og på andre rom som ikke er i bruk? Det er liksom ingen grenser for nordmenns forbruk. Selv om jeg er strømbevisst fordi det er økonomisk gunstig, tenker jeg også på barna som skal ta over denne jorden. Jeg har ikke samvittighet til å sløse med ressursene, sier Motys fokuserer på forbruket. De aller fleste nordmenn har mye å gå på her.

- Med et lavere forbruk bruk spiller det ingen stor rolle om prisen pr. kilowatt er på 30 øre eller på 60 øre.

Hvilken oppvarmingskilde bør du bruke? Sjekk vår energikalkulator.