• Australia-student Vibeke Munthe-Kaas måtte ut med 8000 kroner ekstra i skolepenger i år, på grunn av valutasvingninger. – Når du skal betale 10 000 dollar i skolepenger, gir relativt små endringer i kursen store utslag for en student, sier hun.

    FOTO: PRIVAT

Studenter driver 
ufrivillig 
valutaspekulasjon


På grunn av svingende kronekurs, vet ikke nordmenn som studerer i utlandet hvor mye oppholdet vil koste dem. Nå vil studentene ta fra de heldige og gi til de mindre heldige.

Siden Vibeke Munthe-Kaas tok fatt på sine studier i Australia for to år siden, har den økonomiske situasjonen forverret seg drastisk for henne og andre norske studenter i landet.

Studielånet, som skal gå med til å dekke skolepenger, livsopphold og reise frem og tilbake, er blitt 17 prosent mindre verdt siden hun startet. Årsaken er at den australske dollaren har vært skjermet for både finanskrise og eurokrise, og dermed har styrket seg betraktelig, til og med mer enn den norske kronen.

Var ille, men ble verre

Studielånet er et fast kronebeløp, men den australske dollaren har gått fra å koste 5,25 kroner pr. stykk til 6,12 kroner pr. stykk fra februar 2010 til februar 2012.

- Ja, det var tider. De norske studentene var allerede fortvilet over det de opplevde som en kraftig oppgang, sier Munthe-Kaas, og tenker tilbake på 2010.

- Hvordan takler dere det?

- Jeg har skaffet meg deltidsjobb for å få nok penger til å leve. Andre studenter tar opp annen type gjeld, eller er avhengige av mer penger hjemmefra. Vi har en veldig intens skolegang med høyt tempo gjennom hele året, ikke bare ved semesterslutt. Derfor er det vanskelig å jobbe mye på siden. Dessuten skaper det en økonomisk usikkerhet, sier studenten.

- Nå måtte jeg ut med 8000 kroner mer i skolepenger enn i forrige semester, sier Munthe-Kaas, som også er landsleder for den norske studentorganisasjonen ANSA i Australia.

Mens Australia-studentenes lånekroner har gitt 17 prosent mindre å rutte med de siste to årene, har norske studenter i eurosonen fått 7 prosent mer for sine studielån.

Les også

Renten settes ned til 1,5 prosent

Sentralbanksjef Øystein Olsen setter overraskende ned renten.

 

Gratis å endre

ANSA foreslår nå å justere studielånet for valutasvingninger, uten at det skal koste fellesskapet noe mer. Selve stipendet justeres med dagens system, og bare oppover. Men lånet, som oftest utgjør størsteparten, ligger fast.

- I dag blir utenlandsstudenter ufrivillig valutaspekulanter. Vårt forslag vil ikke koste staten noe ekstra, og da mener jeg det burde være greit å innføre en slik ordning, også for lånedelen av studiestøtten, sier ANSA-president Kristiane Roe Hammer.

Hun har to forskjellige forslag.

- Først og fremst, ønsker vi en samlet valutajustering av lån og stipend, og at dette reguleres ved å justere stipenddelen opp og ned, sier Hammer.

To forslag

Primært ønsker altså ANSA at studenter i land som England, hvor sterk kronekurs gir ekstra kjøpekraft, skal få færre kroner utbetalt. Samtidig skal studenter i land som Australia, hvor kronen har utviklet seg svakt, få ekstra mange kroner i stipend.

Ingen vil da oppleve å få mer eller mindre å rutte med som følge av valutasvingninger. ANSA mener svingningene over tid vil jevnes ut, slik at staten ikke bærer noen risiko.

- Hvis ikke dette forslaget får gjennomslag, ønsker vi at lånedelen også valutajusteres, slik at studentene får låne et høyere beløp når kronen svekker seg, og omvendt når kronen styrker seg, sier Hammer.

- Men betyr ikke det siste forslaget at studentene ikke vet hvor mye gjeld de ender opp med?

- Jo, men jeg tror likevel det vil sikre mer trygghet for studentene. Man havner ikke i en slik situasjon at man blir valutaspekulant, sier Hammer.

Kunnskapsdepartementet mener forslagene vil gi for mye økt byråkrati.

- Men stipenddelen valutajusteres allerede. Hvor mye ekstra byråkrati kan det være?

- Det ligger noen IT-tekniske begrensninger på det, som vi ikke helt har oversikt over. Hvis du vil ha den kompliserte forklaringen, vil en valutajustert lånedel føre til en ny gjeldssituasjon for studenten. Dermed må Lånekassen sende ut nytt gjeldsbrev som studenten må signere. Dette forsinker utbetalingen. Det skaper også noen problemstillinger ved at studenten ikke vet hvor mye lån han til slutt vil ende opp med, sier Lekve.

Les også:

Siste fra Innland

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.