Professor: - Advarer mot ny garantisparing

– Sparing til pensjon har ikke vært så veldig mye i tankene mine, men bedriften gjør jo det de er pålagt i så måte. Og jeg har en del penger stående i aksjer og aksjefond. I tillegg ligger det verdi i huset, sier Frode Rekkebo (39).

Formannen på nattskiftet hos Trønderbakeriet på Flatåsen i Trondheim startet yrkeslivet da han var 19 år. Firebarnsfaren er blant dem som har trukket det lengste strået i pensjonsforliket.

– Alle som er eller snart blir pensjonister kommer godt ut. De som kom seg tidlig ut i jobb, og har 40-50 år bak seg i yrkeslivet, er vinnere i pensjonsforliket, sier forbrukerøkonom Rolf Jarle Brøske.

Blant dem som kan smile bredt, er også alle som får pensjonspoeng etter avtjent verneplikt eller utøvd omsorgsarbeid.

Se hvor mye du må spare nederst i saken.

Taperne

Meget misfornøyd er imidlertid representantene for yrkesgrupper med lang utdanning, siden studier ikke gir pensjonsopptjening.

– Lange yrkeskarrierer honoreres, forklarer Geir Sæther, produktsjef for pensjon og forsikring i Fokus Bank.

– Studerer du til langt opp i 20-årene før du begynner å tjene samfunnet, blir det nesten umulig å matche pensjonen til ham som hoppet av på videregående og kom seg rett ut i lære, sier Sæther.

Dobbelt juling

I dag er 40 år det magiske tallet for å få full pensjon, og det gis ingen økt opptjening for yrkeskarrierer som er lenger enn dette.

Dersom man ikke har pensjonsgivende inntekt i minst 40 år, reduseres altså pensjonen tilsvarende. Størrelsen på pensjonen beregnes i dag ut fra gjennomsnittet av de 20 beste inntektsårene.

Fra 2010 vil alle år telle likt, og maksgrensen på 40 år faller bort, slik at alle år teller.

– Men du kan altså ikke basere deg på å ta lang utdanning, tjene godt og så slutte tidlig. Da får du juling i begge ender, sier Sæther.

Dette forklarer han med at du mister pensjonspoeng under studietiden, ikke får regnet med lønn over 7,1 G – for tiden 498.000 kroner – i pensjonsutregningen, og dessuten får relativt få opptjeningsår.

Med andre ord er det slik at selv om man har lov til å gå av med pensjon ved fylte 62 år, vil mange være nødt til å jobbe lenger for å tjene opp til en pensjon man kan leve av.

Les også: Slik kjøper du lønnsomme aksjer

Egen spareplan

Utviklingen i samfunnet tilsier at vi vil bli nødt til å ta mer og mer ansvar for finansieringen av vår egen alderdom.

En måling Synovate nylig har gjort for Storebrand viser at godt over halvparten av alle mellom 25 og 62 år ikke har noen egen pensjonssparing.

Noe flere menn enn kvinner har slik sparing.

– Skal du sikre deg en god pensjon kan du ikke stole på staten, mener forbrukerøkonom Brøske.

Banken anbefaler oss å ta grep og begynne å spare. Også staten oppfordrer til dette, gjennom å tilby skattefradrag for inntil 15.000 sparte pensjonskroner i året.

– Du kan spare i forsikrings-, liv- eller fondsselskap, eller i banken. Sparer du individuell pensjonssparing (IPS), er pengene låst til du fyller 64. Til gjengjeld får du skattefradrag, rentefri avkastning og slipper formueskatt på sparebeløpet, forklarer Sæther, som allikevel ikke nødvendigvis vil anbefale alle denne spareformen.

– Unge mennesker i etableringsfasen vil jeg råde til å spare utenfor IPS-fond, slik at de har muligheten til å få tak i pengene hvis girkassa ryker eller taket på huset må repareres. Når likviditeten blir bedre og de har penger de med stor sannsynlighet ikke vil trenge, da kan de begynne IPS-sparingen, råder han.

Du skal vite hva du gjør når du sparer i IPS. Da er pengene låst, uansett.

Får du for eksempel beskjed om at du har 1 år igjen å leve må du allikevel klare deg uten disse sparepengene, hvis du ikke fyller 64 før den tid.

– Mange unge har nok med å få endene til å møtes i hverdagen. Hvor mye må de greie å sette av til pensjonssparing for at det skal være noen vits?

– Minimumsbeløpet vårt ligger på 500 kr. i måneden. Det er viktig å huske at litt sparing er bedre enn ingen, understreker Sæther.

– Tommelfingerregelen lyder start tidlig og spar jevnt, sier Brøske, men legger til:.

– Det kan komme perioder hvor du må ta en pause i sparingen og det kan komme tider der du greier å spare mer. Men dersom du er i gang, og har et langsiktig perspektiv, er mye gjort.

Aktørene i bransjen erfarer at det ikke er lett å nå ut til unge mennesker med et budskap om å begynne å spare til pensjonen.

Dette bekymrer Geir Sæther.

– Dagens unge kommer til å leve ugudelig lenge, og har et ønske om å være unge og spreke tidligpensjonister. Det er en ekstremt dårlig kombinasjon hvis man ønsker å basere seg på offentlig pensjon.

Forbrukerrådets Bjørnar Eilertsen: - Det er ikke greit når man prakker produkter på folk

Vil jobbe mindre

Inne på Trønderbakeriet sørger rutinerte hender for at det blir ferskt brød å finne i butikkene om morgenen.

– Jeg kunne godt tenke meg å velge bort jobb til fordel for fritid ganske tidlig. Jeg håper å trappe ned innen jeg blir 60, helst før, smiler Frode Rekkebo.

–Synes du det er en slags rettferdighet i at du og alle andre som tidlig begynte å tjene samfunnet og betale inntektsskatt også skal få anledning til å avslutte yrkeslivet noe tidligere?

– Nei, svarer han kontant.

– Jeg synes det er urimelig at studier ikke skal gi rett til opptjening av pensjonspoeng. Samfunnet er også avhengig av at noen har høyere utdanning.

Les flere artikler på Aftenposten.no.

SMART Å SPARE TIDLIG:

For å klare å spare opp tre millioner kroner kan du spare 2000 kroner pr. måned i 30 år eller 5100 kroner i 20 år.

Tallstørrelser regnet i nominelle kroner.

Dersom man «utsetter» oppstart av sparing til f.eks. fylte 44 år, vil behovet for månedlig avsetning stige markant dersom man skal sitte igjen med samme sparesaldo ved fylte 64. Som eksempel vil ønsket saldo på kr. 3.002.000 (siste eks. ovenfor) tilsi et mnd sparebeløp på kr. 5100 når sparetiden reduseres fra 30 til 20 år. (en økning på over 150% i forhold til utgangspunktet med kr. 2000 i sparing i 30 år) Tar man utgangspunkt i «BSUspareren» som setter av kr. 1250 i 30 år, vil altså saldo etter 30 år bli ca. 1.876.000. Dette beløpet kan utbetales over en valgfri periode, men skulle man ønske å spre utbetalingen som en form for «tilleggspensjon» fra 64 år frem til fylte 80 år, vil denne ekstrapensjonen utgjøre ca. kr. 12.300 per mnd (drøyt kr. 147.000 per år).

Kilde: Geir Sæter, Fokus Bank

Sjekk skattelistene her.