Da alarmselskapene for noen år siden måtte kutte bindingstidene sine ned til ett år ble konkurransen mye tøffere.
Løsningen for noen ble å innføre et gebyr for å si opp kundeforholdet.
Sikkerhetsselskapet G4S (tidligere Falken, Falck og Verdisikring) har sikret seg muligheten til å belaste et sluttgebyr på 990 kroner for både nye og eksisterende kunder.
- Ja, dette vil være et nytt vilkår for enkelte av våre kunder. Mange kunder, også gamle, har en eller annen avslutningskostnad i sin kontrakt, forklarer direktør Trond Myrvang i G4S.
Forbrukerombudet har de siste dagene mottatt flere tips om nye vilkår for boligalarm.
Les også:
Sjekk prisene på hjemmealarm
Etterlyser bonus
- Veldig skeptiske
Flere aktører i bransjen skal ha innført gebyr for avslutning av abonnementet, uten at dette var med i vilkårene da kontrakten ble innført.
- Hvis dette stemmer, gjør det både kontrakten og prisbildet veldig uklart. Vi er i utgangspunktet veldig skeptiske til dette, og spør nå bransjen hva som skal til for å utløse slike gebyrer, sier nestleder Gry Nergård i Forbrukerombudet.
Hun forteller at ombudet for noen år siden jobbet med flere saker i denne bransjen, blant annet for å få ned bindingstiden på boligalarmavtalene.
- Den gang hadde ikke kontraktene vilkår med sluttgebyr. Vi har nå fått tips om at også eksisterende kunder har fått tilført dette vilkåret. Hvis det stemmer frykter vi at mange kunder nå kommer til å betale urettmessig, sier Nergård.
Ifølge nestlederen har konkurransen mellom selskapene vært særdeles hard de siste årene.
- Kanskje er det noen som er i ferd med å prise seg ut av markedet, sier hun.
Les også:
Fire av ti har kuttet forbruket
Boplikt på sommerhuset
Uvisst hvem som får gebyr
I abonnementsvilkårene for boligalarm fra G4S heter det blant annet at «ved avslutning av en abonnementsavtale kan G4S belaste et avslutningsgebyr på for tiden kr. 990,-».
Det er imidlertid ikke spesifisert i hvilke tilfeller G4S vil belaste avslutningsgebyret.
- Hittil har vi vært meget fleksible når det gjelder dette, sier Myrvang.
- Hvor går grensen for hvilke kunder som må betale gebyret?
- Vi har ingen klar grense for det. Innenfor bindingstiden på ett år belaster vi alltid avslutningsgebyret. For kunder som har vært hos oss lenge belaster vi det ikke. Det som spiller inn er altså hvor lenge kunden har vært hos oss, og hvilken avtale kunden har, sier han.
Myrvang påpeker at de stort sett ikke belaster dette gebyret.
- Her finner vi alltid en løsning som kunden er fornøyd med, og som folk forstår. Meg bekjent har vi ingen konflikter med noen kunder om dette gebyret, sier han.
- Hvilke utgifter skal dette gebyret dekke?
- Utstyret vi leverer til kundene leier de av oss. Utstyret er altså vår eiendom. Denne tusenlappen skal dekke kostnader med omprogrammering eller demontering av utstyret, avhengig av hvilken avtale kunden har, sier han.
- Samordner vilkår
Myrvang forteller at det finnes «lokale varianter» hvor det er nødvendig for G4S å innkreve avslutningsgebyret.
- Hensikten med gebyret er ikke å loppe folk for penger, men gjøre kundene oppmerksomme på at det kan tilkomme en utgift ved en oppsigelse av abonementet. Dette opplyser vi også om ved nytegning av abonnement, sier han.
Myrvang sier at et slikt gebyr har eksistert i ulike former i kontrakter helt siden 90-tallet.
- I perioder har gebyret vært utelatt i kontrakten, og vi jobber med å samordne de forskjellige avtalene slik at publikum kan oppleve at våre betingelser harmonerer også bakover i tid, sier direktøren.
Les også:
Slik blir din julerente
Slik får du rente på 6,2
Gebyr erstatter lang bindingstid
Securitas Direct, som er største aktør i bransjen, har ikke noe sluttgebyr, opplyser HR-direktør Cecilie Knudsen.
Selskapet kjøpte nylig opp sin største konkurrent, Hafslund Sikkerhet.
- Alle kunder i Hafslund Sikkerhet som har signert kontrakt etter april 2002 har en utkoblingsavgift. Beløpet varierer fra forskjellige kontraktstyper. Det er ingen som har fått påført denne avgiften etter kontraktsinngåelse, sier Knudsen.
Sector Alarm har hatt et sluttgebyr i mange år, forteller administrerende direktør Viggo Skeisvoll.
- Dette er rett og slett for å dekke kostnaden med å montere ned anlegget. Tidligere hadde selskapene bindingstid på to-tre år. Dette var før min tid, men så vidt jeg kjenner til, ble sluttgebyrene innført da bindingstid ble begrenset til ett år, sier Skeisvoll.
- Ingen butikk
Det Tønsberg-baserte selskapet Vakt Service innførte i 2005 et sluttgebyr, kalt avslutningsservice, ifølge salgssjef Harald Harung.
- Dette går tydelig frem av kontraktene. Vi er ikke interessert i å ha en kunde i ett eller to år. Det er det ikke butikk i. Men Forbrukerombudet ville ha vekk lang bindingstid, og nå er dette maksimalt ett år, sier Harung.
Han forteller at prisene idag har blitt så lave at vaktselskapene er avhengige av lange kundeforhold for å tjene inn kostnader til utstyr og montering.
- For Vakt Service er det to viktige årsaker til sluttgebyret. Det ene er at vi må ha en sikkerhet for at kunden blir hos oss. Det andre er at vi er nødt til å fjerne skilt og anlegg når kunden sier opp. Dette koster penger, sier han.
- Vi har hatt situasjoner hvor for eksempel brannalarmen har gått hos kunder som har sagt opp. Dilemmaet om vi da skal rykke ut eller ikke vil vi ikke sitte med, sier han.
Bidrar sluttgebyr til at det blir vanskeligere å sammenligne alarmselskapene? Diskutér i kommentarfeltet overfor.
Sjekk hva folk tjente i fjor her.
