Telenor nøler med fagforeningsavtale

- Telenor-ledelsen har ikke en gang bestemt seg for om de ønsker å forhandle om en global avtale, sier en oppgitt Per Gunnar Salomonsen, konserntillitsvalgt for EL & IT Forbundet i Telenor.

I likhet med konserntillitsvalgt Bjørn André Anderssen i Negotia YS og konserntillitsvalgt Harald Stavn i NITO mener han det er på høy tid at den norske telegiganten tar innover seg at det er et internasjonalt selskap og at de ansatte i datterselskapene rundt om i verden også må sikres faglige rettigheter.

Ikke minst mener trioen, som representerer 55 prosent av de Telenor-ansatte i Norge, at dette er høyaktuelt i de asiatiske landene, der svært få av de 20.000 ansatte i Telenors hel- eller deleide selskaper er organisert. De har ingen forståelse for sendrektigheten hos Telenor-ledelsen.

Forpliktende avtale

- Vi tok dette opp første gang i 2007. Først i fjor høst fikk vi til et møte med Telenor-ledelsen, men da var det bare for å presentere saken. Vi er opptatt av at våre kolleger også utenfor Europa sikres gode faglige rettigheter. Det holder ikke bare med etisk regelverk og «Code of Conduct», det blir for løst. Telenor må forplikte seg, og det kan bare gjøres gjennom konkrete avtaler, sier Stavn.

Forrige uke ble det for første gang avholdt et møte mellom tillitsvalgte fra flere av Telenors operasjoner i Europa og Uni-representanter fra flere land i Asia hvor Telenor er representert. Uni er en paraplyorganisasjon som jobber for å sikre faglige rettigheter for alle de ansatte i globale selskaper i IT/tele- og servicebransjen. Telenor-konkurrenter som blant annet France Telecom og Telefonica har avtale med Uni.

En av deltagerne på møtet var Somboon Subsarn som er Uni-representant i Thailand. Han forteller at han i to år har prøvd å få ansatte i Telenors thailandske datterselskap Dtac til å organisere seg.

- De vil gjerne, men tør ikke fordi de møter sterk motstand fra ledelsen i Dtac, sier Subsarn som nå håper på drahjelp fra Dtacs hovedeier Telenor.

Statoil og Aker

Tove Johansen, avdelingsleder i EL & IT Forbundet, som også deltok på møtet, påpeker at flere andre store norske selskaper, som Statoil, Norske Skog, Aker og Veidekke, har signert globale avtaler med organisasjoner som jobber med dette i deres bransje.

Hun trekker også frem Stortingsmeldingen om næringslivets samfunnsansvar, hvor det blant annet står at Regjeringen oppfordrer norske bedrifter til å arbeide aktivt for globale konsernavtaler som bidrar til å sikre arbeidstageres rettigheter.

- Regjeringen ønsker at norske selskaper inngår denne typen avtaler. Når Staten eier 54 prosent i Telenor, er det ikke minst viktig at et så stort og sentralt selskap inngår en slik avtale. Med Bangladesh-saken i friskt minne, hvor det ble avslørt uholdbare arbeidsforhold hos masteleverandører, burde Telenor være veldig opptatt av arbeiderrettigheter, sier hun.

- Vurderer alternativer

Telenor vil ikke si noe om når selskapet vil bestemme seg for om det vil signere en global fagforeningsavtale.

- Hvorfor vil dere ikke inngå en global avtale i regi av Uni?

- Det er mange måter å videreutvikle bedriftsdemokratiet på. Uni representerer én av flere løsninger, og er satt frem av ulike interessegrupper som har behov for å selge sin løsning. Vi evaluerer våre egne behov og ser på ulike alternative løsninger, sier informasjonsdirektør Pål Kvalheim i Telenor. Han vil ikke si noe om hvilke alternativer det er snakk om.

På spørsmål om hvorfor det har tatt så lang tid, og når Telenor vil konkludere svarer han:

- Vi kan ikke si når vi vil konkludere, det tar den tiden det tar. Dette er et pågående arbeide, og vi ønsker å ha en god dialog med de ansatte og deres organisasjoner, sier Kvalheim.

Han sier Telenor ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av at ledelsen i Dtac skal ha nektet de ansatte å organisere seg.

- Det er en sterk påstand, som vi ikke kjenner til. Når vi hører om slike saker vil vi undersøke om det er hold i dem. Vi har et etisk regelverk, og vi oppfordrer de ansatte til å organisere seg. Men vi skal også være klar over at det er ulike fagforeningstradisjoner i flere av de landene vi opererer i enn det er i Norge.