Justisministeren: Mener selskapene har blitt strengere
Onsdag vedtok Odelstinget at forsikringsavtaleloven skulle endres.
Resultatet er en skjerpelse av dine rettigheter som forsikringskunde, en skjerpelse som av Forbrukerrådet karakteriseres som en seier for forbrukerne.
I hovedtrekk skal det nå bli betydelig vanskeligere å gi avslag på en forsikringssøknad uten å ha en saklig grunn. Det å ha dysleksi eller lærevansker, eller det å være adoptert, skal ikke være saklig grunn til avslag eller forhøyet premie. Og har du en eller flere betalingsanmerkninger så skal det ikke bety at du ikke får den bilforsikringen du er pålagt å ha som bileier. Får du avslag, så skal den være grundig begrunnet. I tillegg skal du nå opplyses om at du har en mulighet til å klage begrunnelsen inn for en klagenemnd.
- Forbrukernes rettigheter er betydelig styrket, sier Helga Skofteland, jurist i Forbrukerrådet. Handler om rettssikkerhet.
- Dette har vært viktig for oss fordi vi mener at forsikring er et nødvendighetsgode. De aller fleste trenger en villa- eller bilforsikring. Mange trenger uføreforsikring. Derfor bør flest mulig få tilgang til forsikringsmarkedet, mener juristen.
Hun mener at muligheten til å få overprøvd selskapenes avslag i en nemnd er viktig for rettssikkerheten.- Man skal få en saklig forklaring på hvorfor man eventuelt ikke får forsikring, sier hun.
Forbrukerrådet har merket en klar økning i antall henvendelser fra forbrukere som har fått avslag. - Spesielt de siste ti årene har selskapene blitt mer strenge i forhold de hvem de ønsker som kunder. Det er selskapene selv som har laget lister over hvilke kriterier som ikke godtas, sier Skofteland.
For mange søker.
Leif Osland, kommunikasjonsdirektør i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), tror en grunn til økt antall henvendelser er at stadig flere kjøper forsikring.
- De siste syv-åtte årene har det vært en klar vekst for flere nye produkter, som eksempelvis barneforsikring. Da er det ikke unaturlig at også Forbrukerrådet merker økt pågang av folk som klager. Han påpeker at næringen allerede har innført en del av de nye endringene, men at det nå blir enda strengere krav til saklighet og etterprøvbarhet. Skofteland mener det finnes flere eksempler på usaklige avslag, ikke bare mot barn. Ingrid Heggø, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem i justiskomiteen, er enig.
Tilfeldig.
- I dag kan det være slik at hvert eneste symptom kan påvirke hvorvidt du får utbetalt din helseforsikring eller ikke. Si at du har en helseforsikring og etter noen år får epilepsi. Da kan forsikringsselskapet gå tilbake i din helsehistorie og avgjøre om du har hatt symptomer som skulle tilsi at du fikk den sykdommen. Influensa er et symptom. Det kan bety at du ikke får utbetalt noe, eller at du får utbetalt bare litt av forsikringen. Da spør jeg: Hvem har ikke hatt influensa?, spør Heggø.
Ingen menneskerett.
Hverken Osland, Skofteland eller Heggø mener at det er en menneskerett å få forsikring.- Mange forveksler trygd med forsikring. Man oppfatter det å få forsikring som en menneskerett. At et barn ikke får forsikring er vanskelig å håndtere. Det er et følsomt tema for folk, sier Osland.Heggø mener det likevel trengs en skjerpelse.- Det blir feil å pålegge selskapene å gi alle forsikring, det ville vært å gå for langt. Men vi føler at med denne lovendringen får vi en bedre balansegang, sier hun og konkretiserer:
Skremmende praksis.
- I dag hører vi om foreldre som ikke ønsker å få diagnostisert sine barn som dyslektikere fordi det vil gi dem problem med forsikring. Det er skremmende. Praksisen har ført til at tiltak blir satt inn for sent. På den måten har ikke selskapene oppfordret til ærlighet når man skriver helseerklæring.
Les flere artikler på Aftenposten.no.
Har du opplevd å bli nektet forsikring? Ta kontakt med oss på e-post.
Her kan du søke i Aftenpostens skattelister.
Ingrid Heggø (t.v.), medlem av justiskomiteen for Arbeiderpartiet, og Helga Skofteland, jurist i Forbrukerrådet, er glade for lovendringene.
Kommentarer