Finansuroen:
Seks av ti nordmenn er ikke villige til å ta mer enn liten risiko med sparepengene sine. Tre vil ha moderat, og bare én av ti vil ha høyere risiko.- Men risiko er så mangt, og oppfatningen av hva som er høy, moderat og lav varierer stort.Det sier et samstemt kor av fem forbrukerøkonomer og én fondsmann.Den lave risikoviljen blant det norske folk overrasker ikke Rolf Jarle Brøske i Fokus Bank.- Det er naturlig at risikoviljen svinger i takt med markedet. Hadde du spurt for to-tre år siden, hadde nok flere vært villige.
Skaper frykt
Kommunikasjonsansvarlig Eirik Krogstad i Odin Forvaltning mener langsiktig banksparing er risikabelt.- De som virkelig tar risiko, er de som ikke har et bevisst forhold til sparingen sin, og holder pengene i banken over tid.Storebrands forbrukerøkonom Knut Dyre Haug er enig.- Den største risikoen i det lange perspektiv er å ikke gjøre noen ting. Det eneste som er verre enn det, er å kjøpe på topp og selge på bunn.Ellen Dokk Holm i Postbanken tror for mange ikke gjør godt nok forarbeid med sparingen.- Det er faktisk ikke flere enn halvparten som har en ordentlig plan med sparingen sin. Folk ønsker å ha noe i bakhånd i tilfelle dårlige tider. De liker ikke å se at verdiene faller. Deter risiko for vanlige folk.Liv Irene Haug i Nordea vil legge noe av skylden på mediene.- En førsteside i Dagens Næringsliv som forteller at en stjernemegler flytter sine 900 millioner til banken skaper nok litt frykt. Hva tenker folk da?
Sjekk fondene! Her får du oppdaterte fondslister.
Sitter i ro
Alle er enige om at aksjefond bør være den viktigste delen av langsiktig sparing.- Aksjefond og fond generelt er alle sparingers mor. Det er utvilsomt der sparingen bør foregå. Over tid skal aksjer og fond gi 4 til 5 prosent høyere avkastning enn bankkonto. Det høres jo ikke ut som noen ting. Men når du ganger det opp med 20 til 30 år ser du forskjellen mellom en god og dårlig pensjonssparing, sier Dyre Haug.- I tillegg får man utsettelse på skatten frem til man selger. Skjermingsfradrag for gevinsten gjelder også bare for aksjer og aksjefond, ikke bankkonto, sier forbrukerøkonom i DnB NOR, Sidsel Sodefjed Jørgensen.- Dessverre er det mange som ikke klarer å sitte rolig, og ender med å kjøpe på topp og selge på bunn, sier Dyre Haug.Krogstad er uenig: - De gjør ikke det. Etter børsnedturene er det omtrent 3 prosentpoeng flere som selger aksjefond, mot 3 prosent normalt. Det betyr at 94 av 100 nordmenn sitter i ro gjennom fallene.
- Sjekk kostnadene!
Rådgiver Bjørnar Eilertsen i Forbrukerrådet mener denne undersøkelsen gir bankene en pekepinn på hvilke spareprodukter de bør tilby.
Han legger ikke skjul på at han og bankene ofte er uengie.
- Men det er riktig som de påpeker, at børs gir høyere avkastning enn bank historisk sett. Men når Knut Dyre Haug trekker frem 4 til 5 prosent meravkastning, er det før hans bank har tatt seg betalt. Mange fond har svært høye provisjoner og gebyrer. Det må man trekke fra avkastningen.
Eilertsen tror mange bevisst velger å spare i bolig:
- Man forvalter den selv, og det er en sparing som gir tak over hodet. Nordmenn er kongene av oppussing, og det er jo forvaltning og verdiutvikling av sparingen din. Men det koster ikke to prosent årlig i honorarer, sier han.
Les flere artikler om pengene dine på Aftenposten.no.
Sjekk hva folk tjente i fjor her.
Forbrukerøkonomene mener man må sitte litt, men ikke helt rolig med sparepengene sine. Knut Dyre Haug i Storebrand (t.v.), Eirik Krogstad i Odin Forvaltning, Liv Irene haug i Nordea, Ellen Dokk Holm i Postbanken, Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB NOR og Rolf Jarle Brøske i Fokus Bank.
Kommentarer