Ville åpne konto – tapte 312.000

Les også:

• Nordea:
• Professor Terje Hansen:

– Jeg drømte ikke om at det var mulig å bli så rundlurt av Nordea. Jeg trodde det var en seriøs bank, sier Oslo-kvinnen (73).

Hun mener belastningen med å stå frem med navn i avisen blir for stor, men legger frem dokumentasjon for sin historie.

I september 2007 møtte hun opp på bankens Røa-kontor i Oslo.

– Jeg skulle bare ha en alminnelig brukskonto, men mannen bak skranken sa han ikke hadde myndighet til å ordne slikt. De var nødt til å rekvirere en «sparespesialist» fra hovedkontoret til å møte meg dagen etter, forteller hun.

Les også:

Aksjer

Sparespesialisten hadde mange forslag til hvordan pengene kunne plasseres.

– Han var veldig energisk, og snakket om hvor dumt det var å ha pengene på konto. Jeg var veldig skeptisk, og sa at jeg ikke skulle ha noe risiko. «Tror du jeg ville risikere mitt og Nordeas rykte ved å selge dårlige produkter,» sa han til meg. Det var da jeg skrev under, forteller kvinnen.

Hun gikk med på en portefølje bestående av én million kroner på fondskonto, hvorav halvparten i aksjefond og halvparten i rentefond, 430.000 kroner i svenske eiendomsaksjer og en halv million på sparekonto. Lav risiko, mente banken.

Mangler informasjon

Tapene begynte raskt å melde seg i rapportene fra Nordea.

Les også:

Verdien av eiendomsaksjene i Sverige ble i fjor nedskrevet med 44 prosent, forteller kunden. Fondskontoen er redusert med 15 prosent, slik at samlet papirtap er på omtrent 312000 kroner.

Kvinnen klaget på at en sikker investering kunne svinge så mye. I et svar skriver sparespesialisten følgende om hennes portefølje:

«(...) I tillegg er en aksjedel på 25 prosent faktisk lavere enn det vi betegner som lav risiko, gitt en tidshorisont på 6 år.»

–Er tap på flere hundre tusen virkelig lav risiko, spør 73-åringen.

Høy belåning

Men de svenske eiendomsaksjene er ikke med i aksjedelen på 25 prosent, som Nordea-mannen viser til.

Eiendomsaksjene omtales som «lange renter» i dokumentet kvinnen fikk (se undersak). Hun sier hun aldri har fått noe prospekt eller brosjyre for eiendomsinvesteringen.

Aftenposten har funnet informasjon om dette spareproduktet på Nordeas nettsider. Ifølge denne informasjonen eier selskapet Bastuban 1 AB, som 73-åringen er medeier i, kun én kontoreiendom utenfor Göteborg. Kundene har skutt inn 30 prosent av den totale kapitalen i selskapet. Resten av eiendommen er finansiert med lån.

Kvinnen har nå klaget Nordea inn for Bankklagenemnda.

– De har direkte ført meg bak lyset når de anbefaler dette som gode spareprodukter. De overtaler kunder til å gå inn i produkter de ikke bør være i. Jeg har lært nå, men det var en dyr lærepenge, sier hun.

Les også:

Interessert i artikler om personlig økonomi? Meld deg på vårt nyhetsbrev her

TIPS OSS: