Mer godstransport på jernbanen er et sterkt satsingsområde for Regjeringen, som legger opp til at fri konkurranse skal gi effektiv og miljøvennlig transport.

Men nå er spørsmålet om ikke statens eget godstransportselskap stikker kjepper i hjulene for satsingen.

Det handler om selskapet CargoNet, NSBs datterselskap, som har en unik posisjon innenfor godstrafikken på jernbanen. Selskapet har i praksis tilnærmet enerett til å drive jernbaneterminalene, som igjen er eid av et annet av NSBs datterselskaper og Jernbaneverket. Samtidig er CargoNet den desidert største transportøren, og dermed bruker av terminalene.

Overpris

Spørsmålet som Konkurransetilsynet nå skal finne svaret på, er om selskapet har utnyttet monopolsituasjonen til å ta høyere priser fra sine konkurrenter enn det tar for å utføre de samme tjenestene for seg selv, og dermed hindrer reell konkurranse.

Saken kommer opp etter at det private selskapet Cargolink klaget over at de blir nektet å utføre arbeid på terminalene selv. Dermed må de kjøpe tjenester av CargoNet til det de opplever som sterk overpris.

–Tjenestene er særdeles høyt priset. Vi kan gjøre det for en tredjedel av prisen hvis vi får gjøre det selv, sier administrerende direktør i Cargolink, Lars Olsen. Han opplyser at prisene på terminaltjenestene er så høye at de utgjør 60 prosent av kostnadene når han frakter containere fra for eksempel Oslo til Trondheim.

Krever dokumentasjon

Nå krever Konkurransetilsynet dokumentasjon fra CargoNet på hva terminaltjenestene som leveres, koster, og hvilken pris selskapet tar av seg selv for de samme tjenestene. Hvis det ikke er samme pris for samme tjeneste, skal tilsynet vurdere om konkurranseloven er brutt.

–Vi er bekymret for at andre aktører ikke i tilstrekkelig grad skal sikres like rammevilkår. Det legger til rette for at usunn konkurranse kan forekomme når samme aktør driver infrastrukturen og samtidig er den største brukeren. Nå gjenstår det å se om det har skjedd i dette tilfellet. Klagen fra Cargolink er en indikasjon på at det kan være ting her som ikke er helt heldig, men dette vil vi undersøke nærmere, sier fungerende seksjonssjef Einar Christie Ellingsen i Konkurransetilsynet.

Problem i flere land

Han sier det er en kjent problemstilling i flere europeiske land hvor tidligere statsmonopol er åpnet for konkurranse.

–I flere EU-land er det store tidligere statlige aktører som fortsatt dominerer. Det er viktig å unngå at de bruker sin markedsmakt til å få fortrinn, og med det hindre eller redusere tilgangen for nye aktører.

Sjefen i det private Cargolink mener den eneste veien til reell konkurranse i Norge er at en egen aktør tar over driften av godsterminalene.

–Skal det være konkurranse på jernbanen, må vi bort fra denne «bukken passer havresekken»-situasjonen. Politikerne sier de ønsker seg konkurranse på jernbanen, og vil ha mer transport over fra vei til skinner. Men de har ikke gjennomført de nødvendige endringene for at det skal bli reell konkurranse. En forutsetning for det er at en av aktørene ikke driver terminalene, eller at flere aktører slipper til, sier Lars Olsen.

Jernbaneverket sa nei

Cargolink-sjefen har søkt Jernbaneverket (JBV) om å få utføre arbeidet på terminalene selv. Viktigst var det å få lov til å løfte containerne opp på jernbanevognen, som er den tjenesten Cargolink opplever som spesielt overpriset. Men Jernbaneverket, som tidligere selv var en del av NSB, sa nei, og begrunnet det med at en «faglig avveining tilsier at JBV ikke kan akseptere flere aktører på terminal med eget løfteutstyr».

Jernbanedirektør Elisabeth Enger påpeker at dette er en ny problemstilling, men avviser likevel ikke muligheten for en annen type organisering fremover.

–Vi ser for oss en utvikling der vi må ha et større fokus på hvordan terminalene skal drives, sier hun.

–Hvorfor legger dere ikke til rette for bedre konkurranse på godsterminalene?

–Vår oppgave er å legge til rette for bedre konkurranse, sier Enger.

Avviser forskjellsbehandling

CargoNet avviser at de tar høyere priser fra konkurrentene enn det pålegger seg selv.

– Utgangspunktet vårt er at vi er pålagt ved lov at det skal være ikke-diskriminerende løsninger og prising. Vi har vært i tett dialog med Cargolink som kunde, og har inntrykk av at dette i alle store trekk er ting som har fungert greit. Man er også i forhandlinger rundt priser og tjenester, slik man alltid vil være. Hva det koster er en konsekvens av hva du vil ha utført, tidspunkt etc.

Cargolink tilbys de samme priser på terminaltjenester som alle andre jernbaneselskaper, herunder CargoNet AS. Prisene er med andre ord like for alle, sier Bjarne Wist, som er sjef for informasjon og samfunnskontakt.

– Cargolink mener at flere av tjenestene kan gjøres billigere om de selv slipper til?

– Vi opplever at de får de samme priser som det vi selv har, og at dette sånn sett er ikke-diskriminerende. Dette handler om terminaler som er innfløkte, små logistiske sentre. Her er det sikkerhetsaspekter inne i bildet, ting skal henge sammen, terminalene skal drives forsvarlig. Det er et prinsipp at ikke ethvert selskap kan holde på med sitt. Konkurransetilsynet har gitt CargoNet frist til 25. februar med å legge frem en rekke dokumenter for prising og avtaler.