Mest delt
- Fukt i huset like farlig som passiv røyking
Ungdom drikker som foreldrene
- Jarle Andhøy har ført oss bak lyset
Smarte strømmålere i alle hjem
-
Snø og kulde er bare ett av problemene. Statistisk sentralbyrå (SSB) går rett inn i debatten om forsinkedetog, fulle tog og tog som ikke kommer.FOTO: FOTO TOM A. KOLSTAD
Vil ha mer til jernbane og forskning
SSB-sjefen Øystein Olsen mener politikerne har glemt gamle løfter. For lite av oljepengene går til tiltak som fremmer den økonomiske veksten.
AV: sigurd bjørnestad
«Prioritering av tiltak som fremmer vekstevnen på lengre sikt kan (...) synes å ha kommet noe i bakgrunnen».
Det skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) i «Økonomisk utsyn over året 2009».
Temaet er bruken av oljepenger. Utsynet inngår i en årlig tradisjon tilbake til 1922.
Budskapet fra SSB er fremført i forsiktige ordelag, men er ikke til å misforstå: Politikerne bruker for mye av oljepengene på pensjoner, stønader, flere offentlig ansatte og andre løpende utgifter. Mer burde heller gå til bedre veier rundt de store byene, til bedre jernbane og til forskning som gir nytt levebrød når oljen tar slutt.
Dermed går SSB rett inn i debatten om forsinkede tog, fulle tog og tog som ikke kommer.
– Vi tillater oss å minne om ambisjonene om måten å bruke oljepengene på som man var tydelige på da handlingsregelen ble innført, sier adm. direktør Øystein Olsen i SSB til Aftenposten.
Regelen kom til verden i mars 2001.
– Politikerne snakket mye den gangen om viktigheten av å sørge for at man benyttet transformasjonen av oljeformuen til annen formue til å skaffe seg noen vekstmotorer, eller vekstmuligheter, når denne transformasjonen er over. Den retorikken og det fokuset når man prioriterer, er blitt mye mindre synlig, sier han.
Følg økonominyhetene med vårt nyhetsbrev!
Ville fremme vekst
Olsen tenker konkret på stortingsmelding nr. 29 fra 2001. Der legger Jens Stoltenbergs første regjering «vesentlig vekt» på at endel av oljepengene skal brukes på en måte som fremme den økonomiske veksten. Det inkluderer skattelettelser.
Olsen mener Stoltenberg I-regjeringen i 2001 var tydeligere på dette punktet enn Stoltenberg III i 2010.
– Dette gjelder på utgiftssiden i statsbudsjettet, men retningslinjene åpnet også for visse målrettede skattelettelser som kan stimulere arbeidstilbudet og dermed den økonomiske veksten.
– Hvor mener du investeringene bør komme?
– Det hverken kan eller vil jeg uttale meg om. Det er politikerens oppgave.
– Er infrastruktur og utdanning to gode kandidater?
– Ja, jeg tror mange vil plassere infrastruktur, forskning og utvikling og også utdanning i den båsen, sier Olsen.
«Lavere skatter og avgifter kan gi næringslivet bedre arbeidsvilkår, slik at konkurranseevnen styrkes.» Regjeringen Stoltenberg I i stortingsmelding nr. 29, mars 2001.
Renner på
Han ser for seg politikere som har nok med å holde hodet over vann når de kortsiktige utgiftene renner gjennom statsbudsjettene.
– Det er mer dagsaktuelle veivalg og forhold som påvirker prioriteringene. Hvis man prioriterer løpende konsum og drift, så kan det være slik at en del lønnsomme investeringer blir stående i køen, sier han.
Ledige Stillinger
Siste fra seksjon
-
Ludo-kundene solgt til Chess
Idar Vollviks Ludo-kunder er reddet ut av knipen.
23 februar 2012 12:20
Jobbsøk
Rekrutteringsselskaper
Valutaer, børser og olje
| Valuta | +/- | Siste |
|---|---|---|
|
|
-0,02 | 5,63 |
|
|
-0,00 | 0,85 |
|
|
-0,00 | 7,48 |
|
|
-0,01 | 8,84 |
| Børs | +/- % | Siste |
|---|---|---|
|
|
-0,14% | 425,26 |
|
|
-0,21% | 12 938,67 |
| Olje | +/- | Siste |
|---|---|---|
| Nordsjø | +1,21 | 124,11 |


Kommentarer