I går føk kraftprisen i store deler av Norden til rekordhøye 11,32 kroner kilowattimen i de travleste formiddagstimene. Kaldt vær, svenske atomkraftverk som går for halv maskin, dårlig med vann i magasinene og lite snø i fjellene førte til at den gjennomsnittlige strømprisen i Midt- og Nord-Norge, Sverige og Finland landet på 4,1 kroner kilowattimen gjennom døgnet.

Den akutte situasjonen førte til at flere store industribedrifter som Hydro, Elkem og Celsa Armeringsstål i Mo i Rana i går reduserte eller stanset produksjonen i de dyreste timene på formiddagen.

–Det er helt katastrofalt. Helgeland er et overskuddsområde for kraft, likevel går prisene helt bananas. Produksjonen stoppet i går, men starter på natten. Klokken åtte i formiddag stopper det igjen på grunn av strømprisen. Slik det ser ut nå blir det bare nattarbeid fremover. Det går jo ikke an å holde på sånn, sier tillitsvalgt ved Celsa Armeringsstål og leder av LO i Rana, Lars Nilsen.

Prissjokk

Gårsdagens voldsomme prishopp er det tredje prissjokket hittil i vinter. Allerede i dag er prisene lavere, men det er duket for fortsatt unormalt høye priser i ukene som kommer.

– Hvis vi ikke begynner å få litt mer nedbør og mildere temperaturer, får vi kanskje de høyeste strømprisene i Europa utover våren, sier analytiker Magnus Smistad i kraftmegleren Bergen Energi til Aftenposten.

I går kostet strømmen i det tradisjonelt dyreste europeiske strømlandet, Italia, 45 øre per kilowatt-time. I Oslo var prisen 1,23 kr per kilowatt-time.

– Italia er helt forferdelig når det gjelder strømpriser, sier Smistad.

Tomt etter påske?

Det kalde været og vanskelige overføringsforhold mellom regionene i Norden har gjort dype innhugg i kraftprodusentenes vannmagasiner. Produksjonssjef Wenche Teigland i Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) frykter hun går tom for vann etter påske.

– Magasinnivået er betydelig under normalen, og vi har de siste fire ukene hatt høy produksjon fordi Statnett har pålagt oss det. Fortsetter vi i samme takt og været fortsetter som nå, kommer vi rett etter påske til å være ganske tomme. Det gir oss en utfordring før snøen begynner å smelte. Men så er situasjonen verre etter det, for det er så lite snø i fjellet. Vi ser et historisk lavnivå som vi ikke har sett på over 40 år. Hvis det tørre været fortsetter utover våren, går vi inn i vinteren til neste år med en lav fyllingsgrad.

– Ikke bekymret

Og det er ikke bare strømprodusentene som sliter. I forrige uke advarte Noregs Vassdrags- og energidirektorat (NVE) mot faretruende lave grunnvannsreservoarer på Vestlandet.

Hverken Statnett eller NVE ville i går vurdere faren for strømrasjonering eller andre tiltak dersom kaldværet fortsetter. Ifølge NVE er situasjonen under kontroll.

– Vi er ikke bekymret for ressurssituasjonen frem til vårsmeltingen, gitt at vi ikke får ekstraordinære hendelser i kraftsystemet som for eksempel utfall av ledninger og kabler, skriver kommunikasjonsdirektør Sverre Sivertsen i en e-post.

Ifølge Sivertsen er det for tidlig å vurdere de langsiktige effektene av at det nå er rundt 35 prosent mindre snø i fjellet enn normalt.

– Grovt sett har vi mindre snø enn normalt i fjellet på Vestlandet og i Nord-Norge, mens det på Østlandet er noe mer snø enn normalt, særlig litt øst for vannskillet. Desto lenger vest i Langfjella en kommer, jo mindre snø er det i forhold til normalen. Flere steder på Vestlandet og i Nordland kan denne vinteren foreløpig rangeres som en av de mest snøfattige siden 1971, basert på våre modellberegninger.

Les også: