SAS trenger milliardtilskudd fra sine eiere for å overleve. Det skadeskutte flyselskapet, som er kjent for å ha mange sterke fagforeninger, skal også spare milliarder av samme grunn.

Næringsminister Trond Giske (Ap) har gjort det uttrykkelig klart at de ansatte må delta i kostnadskuttene før den norske stat er villig til å delta med tilmålte 575 millioner kroner.

– Det blir tøft for dem, men det er enda tøffere å miste jobben. Men det må skje raskt fordi dette er en betingelse for vår deltagelse i emisjonen, sa Giske da han la frem kravene til SAS i februar.

Fatalt

Alle flyvende ansatte i SAS hadde allerede da skrevet under et dokument der de sa seg enige i at de skulle spare 500 millioner svenske kroner uten å komme med motkrav til SAS-ledelsen.

Til tross for at den danske kabinforeningen Cabin attendants union (CAU) også signerte dokumentet, har de lagt frem som motkrav at det bare er danske kabinansatte som kan jobbe på Kastrup. CAU skriver på sine hjemmesider at de er med på å kutte, men «CAU har til gjengjeld på sin side stilt krav om å få en beskyttelse for våre danske arbeidsplasser».

Dette førte i går til at alle de syv foreningene til samtlige piloter og kabinansatte i SAS, foruten CAU, i går stilte seg bak et felles brev til samtlige av egne medlemmer, der de varsler om kravet fra CAU.

– Vi tror denne krisen er reell, og konsekvensen av en uteblitt emisjon er fatal, skriver de i brevet.

«Gisler».

– De tusen kabinansatte i CAU holder 15 000 kabinansatte som gisler. Og det i en setting der vi alle sammen har sagt at vi skal ta en felles dugnad for å gå inn i fremtiden best mulig rustet til å klare den stadig økende konkurransen, sier leder av Norsk kabinforening (NKF), John Lyng.

– Vi har valgt å si ifra nå, for man kan ikke gå videre og se på at nordmenn og svensker, som er de klart største i SAS, skal behandles som en minoritet. Det er umulig for oss å akseptere slike holdninger, legger Lyng til.

Fra før har de syv andre foreningene lagt press på CAU for at denne fagforeningen skal bidra til innsparinger på 100 millioner, mens de andre skal spare 400 millioner kroner – noe de har fått på plass.

– Nå mangler vi 100 millioner kroner, det skulle CAU bidra med. De har ikke bidratt like mye som oss andre tidligere, sier Lyng.

Klare krav.

Statssekretær Rikke Lind i Næringsdepartementet sier at departementet forholder seg til styret i SAS og ikke til de enkelte fagforeningene. Hun er fortsatt krystallklar på kravene.

– Vi har stilt krav om et samlet beløp som skal innspares. Kravene våre må oppfylles, sier hun, og legger til at det er opp til selskapets ledelse å avgjøre hvor kuttene skal foretas.

– For SAS’ ansatte og kunder, så håper jeg at alle forstår alvoret i situasjonen selskapet er i, sier Lind. Hun vil ikke kommentere de enkelte fagforeningenes uttalelser.

Pressesjef Elisabeth Manzi i SAS-konsernet sier at så lenge det pågår forhandlinger, så er det også håp.

– Det er et krav fra våre eiere at vi skal spare 500 millioner kroner. Det er ikke et alternativ for oss å ikke få til det, sier Manzi, og understreker dermed alvoret SAS er i akkurat nå.

Verner Lundtoft Jensen, nestleder i den danske kabinforeningen CAU, satt ifølge sentralbordet i forhandlinger og tok ikke telefonen da Aftenposten forsøkte å oppnå kontakt i går.

Les også:

Kan bety nedleggelse

Aksjeanalytiker Hans Erik Jacobsen i First Securities sier striden mellom fagforeningene til slutt kan bety kroken på døren for SAS.

– Dette kan sette emisjonen i fare og i sin ytterste konsekvens føre til en avvikling av selskapet. Enten må fagforeningen gi seg på sine krav, eller så må staten akseptere at ikke alle ansatte vil bidra til kostnadsreduksjonene og allikevel tilføre ny kapital, sier Jacobsen.

Manglende kostnadskutt kan gjøre det vanskelig å få inn penger fra private investorer.

– Jeg vil anta at det mest sannsynlige er at fagforeningen i Danmark blir presset til å godta de samme betingelser som de andre, sier Jacobsen.

– En nedskjæring i SAS, en eventuell konsolidering inn i et større selskap og en endring mot flere direkteruter utenom Kastrup vil dermed true danske kabinansatte mer enn noen annen gruppe, sier Espen Andersen, førsteamanuensis ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI.