Les også:

Regjeringen kan legge bort den største sparekniven i arbeidet med neste års statsbudsjett. Ytre faktorer gjør det unødvendig med blodige kutt i offentlig velferd.

– Regjeringen får hjelp til å nærme seg 4-prosentregelen for bruk av oljepenger uten egentlig å gjøre noen spesielle politiske grep, bortsett fra å sørge for at utgiftsveksten blir vesentlig lavere enn tidligere, sier SSB-forsker Ådne Cappelen til NTB.

Ifølge Statistisk sentralbyrå vil regjeringen allerede i 2012 kunne nå målet om å ikke bruke mer enn 4 prosent av oljefondets årlige avkastning. Utviklingen i økonomien sørger for at statens inntekter øker i en slik grad at det skal være mulig å sy sammen et statsbudsjett uten store kutt.

Lavere arbeidsledighet, økt avkastning fra oljefond og statlige selskaper, høy strømpris og forventet nedgang i sykefraværet som følge av den nye IA-avtalen bidrar til å lette landingen etter flere år med høytflygende, oljesmurte budsjettfester.

– Dempe forventningene

Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) har den siste tiden hamret inn budskapet om et stramt budsjett så snart anledningen har bydd seg. Han vil garantert mane sine regjeringskolleger til nøkternhet og god husholdering under budsjettkonferansen på Jevnaker også. Likevel – den gamle ringreven smiler lurt når NTB spør om han kanskje ikke har oversolgt dette budskapet den siste tiden.

– Det er viktig å dempe forventningene, og det har jeg gjort mye av til nå. De to siste årene har vi brukt betydelige midler på å holde finanskrisen unna Norge. Det er en suksesshistorie, men etter hvert som veksten normaliserer seg, skal en tilbake til 4-prosenten. Den jobben begynner vi på nå, sier Johnsen.

– Vi skal gå kritisk gjennom hele budsjettets utgiftsside. Det blir mindre vekst, men det er fortsatt bra med penger til viktige formål, understreker han.

Ingen nye reformer

I klartekst betyr dette at tiden for nye og kostbare velferdsreformer er ute for denne gang. Samtidig er det ikke grunn til å frykte store og dramatiske kutt i statsbudsjettet for neste år.

Noe av grunnen til dette er rent teknisk. Det er ikke slik at hele statsbudsjettet justeres for konjunktursvingninger. Når tidene blir bedre, får budsjettbalansen god drahjelp fra inntektsveksten som ikke justeres bort.

En annen faktor er at utgiftene til motkonjunkturpolitikk og tiltak mot finanskrisen, nå er på retur. Det hjelper også at store og kostbare politiske målsettinger nærmer seg sluttstreken. Når for eksempel målet om full barnehagedekning er nådd, vil utgiftsveksten i statsbudsjettet naturlig nok avta.

– Regjeringen er nødt til å bryte troen på at offentlige utgifter skal fortsette å vokse på en bred skala. Nå skal det mye til å komme igjennom med nye forslag til store reformer og nye tanker. Men det betyr jo ikke at vi står overfor kutt i det generelle utgiftsnivået, sier SSB-forsker Cappelen.