Omkring 400 personer har benyttet seg av muligheten til å slippe ekstraskatt ved å erkjenne overfor skattemyndighetene at de har lurt unna penger i utlandet.

I kjølvannet av Sveits-skandalen høsten 2007, der det viste seg at familien til Oslo-ordfører Per-Ditlev Simonsen hadde en formue plassert i en bank i Sveits, ble det innført et skatteamnesti.

Familien skal ha omtalt de skjulte kontiene som «tantene i Sveits».

Folk som sa fra om skjulte formuer slapp unna med 1 prosent tilleggsskatt.

Fra i år er denne tilleggsskatten helt fjernet, skriver Stavanger Aftenblad.

Lettere å spore

I Norge har til sammen rundt 400 personer oppgitt skjulte formuer på hele 1,8 milliarder kroner etter skandalen som felte Oslo-ordfører Ditlev-Simonsen og hans datter Cecilie, som måtte forlate jobben som informasjonsdirektør i Norsk Hydro.

Nye internasjonale regler vil fra i høst gjøre det verre for folk med penger gjemt i utlandet å kunne bruke pengene i Norge, opplyser underdirektør Anders Lauvås i Skatt Vest.

– Hvis du har en konto i Liechtenstein, for eksempel, og har et plastkort knyttet til kontoen, kan norske myndigheter nå lettere spore denne kortbruken tilbake til kontoens eier, sier Lauvås.

De vanligste gjemmestedene for norske utenlandsformuer er Liechtenstein, Sveits og den britiske kanaløya, skatteparadiset Jersey.