Birkebeinerfeberen har de siste årene ridd norske næringslivstopper som en farsott. I morgen går rennet av stabelen, men spesialist på organisasjonspsykologi Jan Christophersen ønsker nå et oppgjør med «Birkebeiner-lederskapet».

Hva mener du om toppledernes Birken-iver?

– Birkebeiner`n er definitivt ikke en god metafor på godt lederskap. Deltagelsen handler nok mer om lederens eget behov for eksponering enn om å vise tydelig ledelse.

–Lederen må legge ned masse tid på kropp, teknikk og utstyr som fremmer ham eller henne som en ensom, sterk, utholdende utøver, sier Christophersen, som synes ledere burde bruke mer tid på å utvikle seg som ledere.

Belaster familien

Han mener Norge hadde vært verdensledende innen lederskap om næringslivstoppene hadde brukt halvparten av Birken-innsatsen på å utvikle nettopp lederskap.

Oppdater deg på været for Birkerbeinerennet her

–Men da får de ikke syv sider i Dagens Næringsliv. Den pesende, svette og hjerteflimrende næringslederen som løper i skumringen rundt i Marka for å trene til Birken gir et feil fokus på hva lederskap skal dreie seg om, sier Christophersen, som tror mange ansatte i organisasjoner tenker «Hva hvis lederen hadde brukt like mye tid på oss?»

–Det fremholdes i alt det som skrives at Birkebeineren er et viktig metafor på lederskap. Det er jo bare tull og stemmer ikke. Lederskap handler om team og samarbeid, sier han og kritiserer samtidig belastningen man legger på egen familie.

––De aller fleste arbeidstagere og ledere deler tiden mellom jobb, familie og fritid. Et sted stjeler birkentreningen tid fra, og det er betenkelig hvordan mange prioriterer, sier Christophersen.

Feil fokus

Elin Ørjasæter, tidligere hodejeger og E24-kommentator, deler oppfatningen.

–Birkebeinerrennet er supert, men har det noe med ledelse å gjøre? Nei! Birkebeineren er jo blitt det nye Rotary. Hvem er som egentlig har påstått at Birken er så gjevt som ledelsesmodell? Hvem startet dette birkenballet? Birbebeineren er en ganske ekskluderende form for ledelse. Fysisk trening av dette slaget er et ganske ensomt prosjekt, sier hun.

Ledelsesekspert Sverre W. Hartmann ved Handelshögskolan i Stockholm mener fysisk god form er postivt for en leder, men har begrenset overføringsverdi som lederforbilde.

–Det er et veldig individfokus i slike arrangementer. En kamp med seg selv, sier Hartmann. Han påpeker at balanse mellom jobb og privatliv er viktig for den mentale helsen og for å kunne være en god partner, ektefelle og forelder.

–Da er jeg skeptisk til tiden det koster å delta i Birken. Jeg opplever at svært mange av de lederne vi har jobbet med, opplever den berømte «tidsklemmen». De bruker for mye tid på jobben, og det har ofte en konsekvens med dårlig samvittighet hjemme. Da blir jeg usikker på prioriteringene rundt Birken, sier Hartmann.

Ikke på jobb

Ørjasæter mener mange ledere tar litt av når det kommer til fysisk aktivitet.

–Det er et krav at arbeidsgiver skal legge til rette for fysisk aktivitet. Mange ledere sender da entusiastisk alle på Birken. Men det handler jo egentlig mer om å ha en dusj i kjelleren så folk kan sykle til jobb, sier hun.

–Det er flott med personalgrupper som trener til Birken. Det kan skape treningssamhold. Men når ledere institusjonaliserer dette som et ideal, så legger det et press på at de som ikke henger med. Det signaliserer at de ikke er så mye verdt, sier Christophersen

Han mener mange dermed etablerer et mantra om at gode idrettsresulateter er nødvendig for å lykkes i næringslivet.

–Mangfoldet og de enkelte ansattes individuelle kompetanse forsvinner, sier han.

–Det bidrar til å underbygge en type akseptert vellykkethet. Det kan føles ekskluderende for enkelte og ikke lagbyggende, sier Hartmann.