Oljefondet ville hatt dobbelt så mye penger i Hellas og Portugal uten aktiv forvaltning.

Det påpeker Yngve Slyngstad, som leder forvaltningen av Statens pensjonsfond - Utland (populært kalt Oljefondet) i Norges Bank.

Da Norge gikk inn i 2008, eide Oljefondet statsobligasjoner i Portugal, Italia, Hellas og Spania for 132,3 milliarder kroner (se tabell i bunnen av artikkelen). Disse fire landene, problemlandene i eurosamarbeidet, kalles PIGS-landene.

I løpet av 2009 valgte fondets forvaltere å selge seg kraftig ned i disse verdipapirene, til 55 milliarder kroner 1. januar 2010.

Statsobligasjoner er i praksis penger man låner ut til staten mot en gitt rente og en gitt løpetid.

Tar sjanser, tjener ingenting

Beholdningen av disse verdipapirene på 55 milliarder kroner ved siste årsskifte er halvparten så mye som fondets sammenligningsgrunnlag (fondets referanseportefølje) tilsier.

Det betyr at PIGS-landene ville skyldt Oljefondet dobbelt så mye penger hvis fondet helt slavisk hadde fulgt resten av markedet - passiv forvaltning, fremfor aktiv forvaltning, som fondet praktiserer.

Slyngstad vil ikke avsløre hvorfor han valgte å redusere beholdningen av det som idag anses som stadig mer risikable utlån.

- Forutså dere krisen som nå rammer Sør-Europa?

- Vi pleier ikke å begrunne hvorfor vi gjør det vi gjør. For ett år siden var veldig mange opptatt av at aksjer var risikabelt og at statsobligasjoner var trygt. Vi sa da at statsobligasjoner slett ikke er en helt sikker investering. Spørsmålet vil alltid være hvor mye man får betalt, og rentene på disse lånene har ikke vært spesielt gode. Vi fikk rett og slett ikke så godt betalt av de landene som nå har problemer, sier Slyngstad til Aftenposten.

Under finanskrisens herjinger fra høsten 2008, var det mange som søkte trygg havn for sine penger ved å låne dem ut til stater.

Årsaken var at statsobligasjoner ble oppfattet som en risikofri avkastning.

- Men vi sa at det var som en avkastningsfri risiko. Rentene landene betalte for å låne penger var som om det ikke var noen risiko, sier Slyngstad.

Han påpeker at en fordel med aksjer fremfor rentepapirer, er at de er langt bedre beskyttet mot inflasjon, eller prisstigning.

- Bekymret

Fondet hadde ved årsskiftet 289 milliarder kroner i aksjer og rentepapirer tilhørende i de fire PIGS-landene.

- Vi har fremdeles betydelige investeringer i disse landene. Fondet er veldig eksponert mot utviklingen i Europa, og at det går bra i Europa har stor betydning for verdiutviklingen. Vi følger nøye med på det som skjer, og vi er bekymret, sier han.

Fondet har imidlertid plassert langt større verdier i Nord-Europa.

- Det søreuropeiske markedet er faktisk det markedet vi er mest undereksponert mot, sier Slyngstad.

Statens pensjonsfond - utlands beholdning av statsobligasjoner i PIGS-landene (i norske kroner)

Kilde: Oljefondets hjemmesider