Les også:

Store demonstrasjoner mot sparekåte regjeringer, EU og Det internasjonale pengefondet forekommer ukentlig i hele Europa. Raseri og aksjoner viser at fagbevegelsen ruster til kamp mot lønnskutt som rammer millioner av medlemmer i Spania, Portugal og Hellas, men også i store land som Tyskland, Frankrike og Italia.

Skillet er dramatisk mellom lønnstilleggene i Norges offentlige sektor og nullvekst eller smertelige kutt hos offentlig ansatte i resten av Europa.

Norge troner suverent på toppen av statistikkene over lønnsutviklingen i både offentlig og privat sektor i Europa.

Flere ganger høyere

Det anbefalte forslaget som i går gjorde slutt på storkonflikten i kommunene, gir en årslønnsvekst på drøye 3,45 prosent. Veksten i hele offentlig sektor ligger på omtrent det samme nivået, mens anslagene for lønnsveksten i privat sektor ligger på drøye 3 prosent.

- I våre naboland Sverige og Danmark er lønnsveksten i år og neste år til sammen anslått til nærmere 2 prosent, viser anslag fra våre søsterorganisasjoner, sier adm. direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, som organiserer industribedriftene.

- Det viser at lønnsveksten i både privat og offentlig sektor ligger kanskje to-tre ganger høyere i Norge enn i naboland. Og nå snakker vi om Sverige og Danmark, som vi ellers liker å sammenligne oss med og ikke om tilstandene i Sør-Europa, tilføyer Lier-Hansen.

- Over lengre tid vil vi i Norge også kunne bli rammet av det vi ser ute i Europa nå, der ikke minst lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere blir lavere. Men norsk økonomi er i dag i en helt annen situasjon, inkludert en langt lavere ledighet, sier adm. direktør Øystein Olsen i Statistisk sentralbyrå. Han leder også Det tekniske beregningsutvalget. Men ekspertene mener oppgjøret ikke ødelegger konkurransevenen til konkurranseutsatt industri. Flere økonomer fikk det samme spørsmålet i går da storkonflikten var over:

- Har vi råd til omfanget på vårens totale lønnsoppgjør i Norge, slik vi nå ser det etter at de store oppgjørene er i havn?

- Vi har råd til det i år, men ikke hvis vi får et mellomoppgjør i 2011 som ender på linje med mellomoppgjøret i 2009. For da kan vi risikere et mellomoppgjør i 2011 med en årslønnsvekst på 5 prosent i offentlig sektor, eller kanskje 2 prosent høyere enn i privat sektor, sier DnB NORs Dørum.

- Påkjenning

- Det er heller et spørsmål om oppgjørets virkninger på konjunkturene og arbeidsplassene. En ramme på 3,5 prosent er lavt i norsk sammenheng, men ligger høyt i internasjonal sammenheng. Lønnsveksten blir en ny påkjenning for norsk eksportrettet virksomhet, sier sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Research.

- Ja, vi har råd til dette oppgjøret. Det er moderat. Og Norge befinner seg ikke i en krise som gjør det naturlig med et oppgjør som skulle ligge mye lavere enn dette, sier professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

- Ja, vi har råd til dette oppgjøret. Men da forventer jeg at bedriftene i en del bransjer som har holdt på sine ansatte gjennom krisen, øker takten i forbedringer av produktiviteten igjen. De vil ikke åpne dørene for flere ansatte, sier Harald Magnus Andreassen i First Securities.

Fellesforbundet

- Jeg ser at resultatet av de offentlige oppgjørene jevnt over har ligget noe høyere enn for frontfagene. Etter min mening på grensen av det tilrådelige, men totalt sett mener jeg at årets lønnsoppgjør har vært holdt i rammer som gjør at konkurranseutsatte virksomheter trolig ikke blir vesentlig svekket, sier Fellesforbundets leder Arve Bakke.