Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Kategorisjef Irmelin Stølen i Rema 1000 har kastet ut de gamle brødene og funnet nye oppskrifter. Det er innkjøpssjef Tor Erik Aag glad for - nå øker brødsalget for lavpriskjeden - som stadig selger flere dyre brød.

    FOTO: FOTO JON HAUGE

Brødkundene svikter supermarkedene

Norske dagligvarekunder kaster seg over dyre brød i lavprisbutikkene. Dermed taper supermarkedene terreng på et område som tidligere var deres hjemmebane.

Les også:

Brødomsetningen til lavpriskjedene Kiwi, Rimi og Rema 1000 vokser på bekostning av supermarkedene, viser tall Aftenposten har fått tilgang til.

I Aftenposten i forrige uke sa administrerende direktør Arne Reiler i analyseselskapet The Nielsen Company at han frykter at vi kommer til å stå igjen med nesten bare lavprisbutikker i Norge, siden supermarkedene taper på flere fronter.

Nå viser det seg at supermarkedene taper på brødmarkedet, ett av tre viktige områder.

-Brødavdelingen er nesten like viktig som frukt- og grøntavdelingen i butikkene, sier kommunikasjonsdirektør Per Roskifte i NorgesGruppen, som blant annet har både Meny og Kiwi under sin paraply.

Spiser seg innpå

Supermarkeder er kjent for å være gode på kjøtt, frukt og grønt – og på brød. Dette skal gi kundene en opplevelse av at supermarkedene tilbyr noe ekstra for kundene, som gjør det verdt det å ta turen innom det litt dyrere alternativet.

Supermarkedene har fremdeles størst andel av markedet for brød, men Rema 1000 og Kiwi tar innpå og spiser seg dermed inn på deres enemerker. Meny, Ultra, Coop Mega, Spar, Ica Supermarked og Ica Maxi taper i denne matvarekategorien.

-Markedsandelen vår i dagligvaremarkedet totalt er 8,6–8,7 prosent, men vi har en markedsandel på 10,7 prosent på brød. Så Meny er den kjeden som selger mest brød relativt sett, sier kjedesjef Espen Gjerde i supermarkedkjeden Meny. For Meny er brød viktig blant annet fordi det er en vare som ofte bestemmer hvilken butikk folk handler i.

Dyrere brød

Helt ferske tall fra The Nielsen Company viser også at omsetningen på brød øker i kroner, mens mengden går ned. I enkelhet betyr det at nordmenn nå kjøper dyrere brød enn før.

-Det er riktig at det har vært en vridning over på litt dyrere brød, sier pressekontakt Ole H. Neergaard i det Orkla-eide industribakeriet Bakers.

De dyre brødene handles overraskende nok i lavprisbutikkene, som det blir stadig flere av i landet.

-For noen år siden var det bare pris som gjaldt. Skal du være konkurransedyktig i dag, må du ha kvalitetsbrød. Ikke minst etter klokken syv, sier Roskifte.

Høyere krav til lavpris

-Etter den lille finanskrisen vi hadde i Norge i 2008, gikk mange over til å handle mer i lavprisbutikker. Da ser vi også at folk forskyver sine høye kvalitetskrav på brød over i lavprissegmentet, sier administrerende direktør Torgeir Sveine i Coop Norge Industri.

Han driver blant annet Goman-bakeriene, som leverer brød til alle Coop-butikkene, inkludert Mega, Prix og OBS.

-Kan det bety at lavprisbutikker generelt har fått mer kvalitetsbevisste kunder?

-Ja, det tror jeg vi kan si, sier Sveine.

Han bekrefter tallene ved å vise til salget av brød i både lavprisbutikken OBS og den litt dyrere Mega.

-Innenfor lavpris har vi hatt en fin utvikling på OBS, mens vi har hatt en liten nedgang på Mega, sier Sveine.

Flere lavprisbutikker

-Det er en kjent sak at Kiwi har hatt en kraftig økning i antall butikker, og det forklarer nok noe av økningen i omsetningen, sier Neergaard hos konkurrenten Bakers.

Kiwi forklarer selv fremgangen med økt kvalitet, men også at de har hyppige besøk av sine kunder.

-Vi har stor omsetning tidlig i uken, og da kjøper folk mye brød. I tillegg har vi valgt lokale leverandører og satset mer på kvalitet, sier administrerende direktør Per Erik Burud i Kiwi.

Kommentarer

Ledige Stillinger

Siste fra seksjon

  • Disse bildene er ulovlige

    Markedsrådet har gitt fullt medhold til Helsedirektoratet som mener at Aass Bryggerier og Bryggeri- og drikkevareforeningen bryter alkoholloven når de omtaler øl på egne nettsider.

Lavpriskjedenes markedsandeler øker stadig og er i dag 50,9 prosent, mens det i 2005 var 46,9 prosent. Supermarkedene taper andeler, det samme gjør nærbutikkene. Om trenden fortsetter, frykter Arne Reiler i analyseselskapet The Nielsen Company at supermarkedene og nærbutikkene forsvinner, og vi bare får lavprisbutikker igjen her i landet. Finanskrisen førte til en endring i folks bevissthet. Denne endringen synes å ha varig virkning selv etter finanskrisen.

Relaterte bilder

Klikk for større grafikk

Valutakalkulator

Rekrutteringsselskaper

Valutaer, børser og olje

Valuta +/- Siste
 
USD
-0,02 5,71
 
SEK
-0,00 0,86
 
EUR
-0,04 7,55
 
GBP
-0,03 9,01
Børs +/- % Siste
 
Oslo Børs
-0,29% 415,81
 
Dow Jones
+0,42% 12 852,92
Olje +/- Siste
Nordsjø +1,03 117,78

På forsiden akkurat nå

Hovedindeks

Siste nytt

Tjenester

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenbladet

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger

Ukens bolig

Alle annonser