- Vi har besluttet nå at vi anker tingrettens dom i Røeggen-saken, sier Thomas Midteide, informasjonssjef i DnB NOR til Aftenposten.no.

Dette var ventet på forhånd, ettersom saken kan utløse milliardsøksmål fra mange tusen norske sparekunder, både i DnB NOR og andre banker.

DnB NOR ble tirsdag dømt i Oslo tingrett for å ha gitt for dårlig informasjon om spareproduktene DnB Aksjeindeksobligasjon Global 2000/2006 og DnB Aksjeindeksobligasjon Sektor 2000/2006, som påførte kunden Ivar Petter Røeggen et tap på 230.000 kroner.

- Grunnen til anken er at vi på flere viktige punkter er uenige med de vurderingene rettens flertall har foretatt. Det gjelder spesielt det som går på informasjonen vi har gitt om disse produktene, om risiko og mulighet for avkastning for disse produktene, sier Midteide.

Ivar Petter Røeggen fra Averøy i Møre og Romsdal tar ankeopplysningen med fatning.

– Jeg er ikke så veldig overrasket. Det har vel ligget i kortene at banken ville anke dersom den tapte. Jeg er innstilt på nye rettsrunder, og vil holde ut så lenge det er nødvendig, sier kunden til NTB.

- Faller på egen urimelighet

Advokat John Christian Elden har ført saken for Ivar Petter Røeggen, og var blant dem som forventet anke, uansett utfall.

- Røeggens advokat ønsker direkte behandling i Høyesterett fremfor å ta saken via lagmannsretten. Er dette noe dere vil støtte?

- I utgangspunktet følger vi helt vanlig rettspraksis med anke til lagmannsretten.

Forbrukerrådet tar advokatregningen for Røeggen, fordi rådet håper en rettskraftig dom vil påvirke andre kunder som har tapt penger på lignende produkter.

- Det er sterkt uetisk hvis DnB NOR velger å anke etter to strake tap, i Bankklagenemnda og i Oslo tingrett, og dermed sløse med rettssystemets ressurser, sier, Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet.

- Kommentar, Midteide?

- Nå har de sagt på forhånd at de selv ville anke saken helt til Høyesterett, så da faller vel det på sin egen urimelighet, sier Midteide.

«Tapsmulighet gjemmes og bagatelliseres»

En av meddommerne tok ut dissens i dommen, mens fagdommer og den andre meddommeren var enige om å gi Røeggen medhold.

Den ene meddommeren bemerker følgende i dommen:

«Banken må frifinnes. Avtalen ble inngått frivillig, og Røeggen har bekreftet at han leste og forstod det han skrev under på. Det er naturlig at han angrer på investeringen i dag, men det er etterpåklokskap. Han må ta ansvar for egne investeringsbeslutninger.»

Retten har sett spesielt på at spareproduktene er en kombinasjon av risikofylte investeringer og tryggere investeringer, men at produktene er markedsført som «garanterte spareprodukter».

- Realiteten er da at banken har dekket over den sannheten kundene ikke tåler å høre, ved å bringe inn utenforliggende momenter som gjør at investeringen – til og med en langt større investering – gir et tilforlatelig inntrykk, heter det i dommen.

«Tapsmuligheten gjemmes og bagatelliseres. Forhold som er ufordelaktige, fremstilles som om de er til investors fordel», skriver retten.

Retten mener videre at banken var «en veldig god forretning for banken».

- Videre skulle det vært opplyst at bankens selgere eller agenter fikk provisjon av sitt salg av aksjeindeksobligasjonene, skriver retten.

- Lånet var ren fiksjon

Rettens flertall mener også klart og tydelig at mange potensielle kunder som ville satse sparepengene - ikke lån - på disse produktene, «ville ikke gått inn på avtalen om informasjonen hadde vært balansert.»

Retten mener den halve millionen Røeggen lånte, ikke engang var et reelt lån, men «ren fiksjon»:

«Røeggen lånte 365 000 kroner av banken for å kunne låne det samme beløpet til banken. Røeggen betalte 8,37 prosent rente på sitt lån av banken, og banken betalte 5,39 prosent rente på sitt lån av Røeggen.»

Mener dette gjelder mange flere

Mange tusen bankkunder som har kjøpt enten samme eller lignende strukturerte spareprodukter kan bli påvirket av dommen.

- Det er ingen tvil om at det er banken og produktene som er dømt. Slik dommen er formulert, vil ikke dette bare gjelde Røeggens situasjon, sier Elden.

Leder av Forbrukerrådet, Randi Flesland, er enig.

- Sånn som dommen er formulert, får man inntrykk av at dette kan gjelde langt flere, også de som ikke har belånt, men kjøpt slike spareprodukter med egne penger, sier hun, og legger til at hun mener det er «en knusende dom for DnB NOR».

Vil ikke ha prinsippdom

Flesland opplyser at det ligger 1850 klagesaker med strukturerte spareprodukter i Bankklagenemnda, som avventer en rettskraftig dom.

- Vi oppfordrer alle som har tapt penger på disse to produktene eller lignende produkter om å klage til Bankklagenemnda. Da slipper man at saken foreldes mens man venter på en endelig dom, sier hun.

Dette forsøker DnB NOR å forhindre. Banken har heller forsøkt å få dette som en sak som gjelder én enkeltkunde.

- Vi registrerer at de mener det er banken og produktene som er dømt, sier Midteide i DnB NOR.