Johan Petter Barlindhaug

FOTO: Rapp Ole Magnus

Johan Petter Barlindhaug er styreleder i oljeselskapet North Energy, professor ved Høgskolen i Bodø og en mye benyttet rådgiver og nordområdeekspert. Nå ber han myndighetene få fart på gassletingen i nord, slik at gassnasjonen Norge ikke plutselig må melde pass.

- De kjente gassressursene har nådd sine høydepunkt. Om 12–15 år, eller kanskje enda kortere tid, er dagens reservoarer i Nordsjøen og Norskehavet tomme, sier Barlindhaug. Han ber myndighetene se samlet på norske gassmuligheter, og snarest undersøke hva som finnes av ressurser i nord.

På lengre sikt ser Barlindhaug for seg en rørledning fra Barentshavet som kobles på dagens rørsystem i sør.

Bortkastet

- Det har ingen hensikt å bruke 20–25 milliarder til teknologi for å rense gasskraften fra Kårstø når det ikke lenger er gass å rense.

Om ikke Norge snarest får oversikt over mer gass, kan vi begynne å takke nei til langsiktige avtaler med kunder, sier Barlindhaug. Han etterlyser et helhetlig og langsiktig gasstrategi.

Barlindhaug mener dagens lave gasspriser kun er midlertidige, og at kundene i Europa uansett kommer til å kjøpe norsk naturgass.

- Norge har lavest transportpris siden vi har investert i gode rør som er godt vedlikeholdt. Vi blir sett på som en solid og stabil leverandør, sier han.

Endret status

Gassanalytiker Jarand Rystad i selskapet Rystad Energy AS påpeker at Norge er i ferd med å endre status fra olje- til gassnasjon.

- Mengden olje vi produserer, reduseres; gass blir stadig viktigere og etterspørselen kan øke, sier han.

Rystad er enig med Barlindhaug i at det må letes etter mer gass for å sikre fremtidens leveranser. Han ser også behovet for bygging av flere rørledninger, i første omgang bør rørene knytte de nye gassfeltene nordover mot Trøndelag til det europeiske nettet.

- I Barentshavet bør man se nye gassfunn i sammenheng med Snøhvit, og LNG-produksjonen.

Samtidig er markedet for nedfrosset naturgass blitt dårligere, og naturgass i rør fra Barentshavet kan i fremtiden bli interessant, sier Rystad.

Han minner om at Russland bygger enormt lange gassrørledninger, og en ledning fra Hammerfest til Tyskland vil absolutt være mulig.

Muligheter

Rystad ser også for seg funnmuligheter utenfor Senja, og mener at det på Vøringfeltet lenger sør kan bli gjort spennende funn. Han mener at norsk naturgass vil være populær i markedet også de kommende år. Også Statoil støtter kravet om mer omfattende leting etter gass.

- Ambisjonen om å utforske hele den norske sokkelen støtter vi fullt ut, sier pressetalsmann Gisle Johanson i Statoil. De har nå planer om gassrør nordover til Helgelandskysten, der Luva-feltet er interessant.

- Norge har behov for å finne nye petroleumsressurser for å kunne beholde vår posisjon som energileverandør. Det er viktig å vite at det tar 10–15 år å utvikle et funn til produksjon, sier Gisle Johanson.

Ny provins

Olje og energiminister Terje Riis Johansen ser for seg Arktis som en ny petroleumsprovins.

- Områdene i nord kan få stor betydning for å sikre våre inntekter og leveringsdyktighet, sa han under Barentshavkonferansen i Hammerfest, der det meste av oljeinteressene i nord var samlet.

– Gassproduksjonen nærmer seg toppen, og vi må gjøre flere funn.

Virksomheten flyttes nordover når felt i Nordsjøen tømmes, sa Terje Riis Johansen.

Også NHO-sjef John G. Bernander mener at videre utbygging er viktig.

– Optimismen vi nå opplever i nord, tas ikke vare på om man ikke går videre med en konsekvensutredning for Lofoten, Vesterålen og Senja, sa Bernander, som også oppfordret til enda tettere samarbeid mellom norske og russiske petroleumsinteresser.