- Fra Danmark og sørover går ikke den private eiendomsretten ut i sjøen. Her er det staten som bestemmer. Det er også et belte opp fra sjøen hvor det ikke er eiendomsrett. Hvor langt opp på land dette beltet går, varierer fra land til land, sier Håvard Steinsholt, førsteamanuensis ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås. Hans spesialområder er eiendomsfag, jus og allemannsrett.

Han påpeker at dette betyr at det i prinsippet er fri ferdsel langs hele kystlinjen i Europa.

- I Spania har man for eksempel i stor stil revet gjerder, brygger og lignende for å kvitte seg med restene av det forhatte Franco-regimet, sier Steinsholt.

Han understreker at det finnes noen unntak – og at det også i andre land er mange eksempler på at hytteeiere og andre tar seg til rette ulovlig, og bygger eller setter opp sperrer i strandsonen.

Kommuner sier ja

Norge, Sverige og Finland har ifølge Steinsholt ganske likt regelverk på dette området, blant annet at eiendomsretten kan gå ned i sjøen.

Ifølge Steinsholt er det i Norge en innarbeidet rett å kunne eie sjøareal på opptil to meters dybde. Dette har gjort det mulig å bygge helt nede ved sjøkanten.

I Norge er det i prinsippet ikke lov å bygge i 100-sonen fra sjøkanten, men det har vært opp til kommunene å utarbeide planer og gi dispensasjoner. Det har vært gitt i stor stil.

Finske problemer

Svenskene har ifølge Steinsholt håndhevet regelverket strengere.

- Sverige har til nå kjørt et hardt planregime ved sjøen og dermed klart å holde en relativt fri strandsone. Finnene har imidlertid de samme problemene som Norge, med sterk nedbygging i strandsonen både ved sjøen og ved ferskvann. Norge og Finland er på mange måter verstinger når det gjelder vern av strandsonen, sier Steinsholt.

Han er også lokalpolitiker for SV i Ås kommune. Gjennom dette vervet har han kjempet for fri ferdsel i strandsonen i kommunen. Steinholt kunne tenkt seg mer europeiske tilstander både i hjemkommunen og landet for øvrig.

- Norske myndigheter burde kjørt et langt tøffere løp for å sikre fri ferdsel for allmennheten, sier han.

- Ikke verdensmestre

Også Marianne Reusch, advokat og stipendiat ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, peker på at den overordnede styringen av virksomheten i strandsonen er mye sterkere i de fleste andre europeiske kyststater enn i Norge.

- I Norge tror vi at vi er verdensmestre i å verne naturen. Men mitt inntrykk er at når det gjelder å ta vare på strandsonen, er vi langt fra det, sier Reusch, som nå er i sluttfasen med sin doktoravhandling om allemannsretten og har jobbet mye med disse problemstillingene i folkeretten.

Hun påpeker at EU-landene også har utviklet et eget system for Coastal Zone Management, hvor utgangspunktet er at kystsonen er et fellesgode. Dette rammeprogrammet skal sikre at lokale beslutninger om strandsonen er i tråd med nasjonal forvaltning.

- Passiv tilnærming

- Det virker å være en langt mer passiv tilnærming til strandsonesaker i Norge. Selv om myndighetene mener det gis for mange dispensasjoner, sier man at man «får vente og se». Det finnes verktøy som gjør at man kan være mer aktiv, sier hun.

Direktør Rune Svensson i Oslofjordens Friluftsråd misunner sine samarbeidspartnere i andre europeiske land.

- I Danmark kan man gå hele Jylland rundt langs stranden. Vi ser noe av det samme i Storbritannia og Sverige, Nederland og Belgia. Mange land gjør også mye aktivt for å åpne kysten for befolkningen og laget kyststier. Grunnholdningen er at strandsonen er så verdifull at man ikke stykker opp og privatiserer, sier Svensson.