- Det er veldig bra å være tilbake igjen!

Dariusz Wolski smiler bredt i liften, åtte-ti meter over det fremtidige scenegulvet i Stavanger konserthus, når Stavanger Aftenblad møter ham. 43-åringen er tilbake i jobb som forskalingssnekker for entreprenøren Kruse Smith.

Siden 2006 har Wolski bodd i Rogaland og feriependlet til familien i Polen, men sist vinter fikk han smake noen måneders ufrivillig permittering i vikarbyrået Adecco. Aktiviteten i byggebransjen nådde bunnpunktet.

- For vår del ble finanskrisen lettere enn vi fryktet. Vi hadde litt permitteringer av funksjonærer i 2009, og vi reduserte antall innleide fra 100 personer til null. Men ut over denne våren har vi økt til 35 innleide igjen, sier regiondirektør Kjell Svihus i Kruse Smith.

I likhet med mange andre utenlandske kolleger som måtte reise tilbake til hjemlandene, er Wolski i full sving igjen i Norge.

Regionale skiller

Kjell Svihus i Kruse Smith har 400 fast ansatte i Rogaland. Han leier dessuten inn arbeidere fra både konkurrenter og bemanningsbyråer for å ha nok folk til oppdragene.

Oppgangen merker Svihus både i form av flere forespørsler fra kunder og bedring i eget boligsalg. Erfaringene til vestlendingen stemmer med tall fra Byggenæringens Landsforening (BNL): Sør-Vestlandet har merket minst og østlandsområdet mest til finanskrisen

Men optimismen som skyter knopp, er en nasjonal trend.

- Vi er gjennom det verste, sier konsernsjef Terje R. Venold i en av Nordens største bygge- og anleggsaktører, Veidekke.

2010 regner han med at blir det tøffeste året for konsernet. I 2009 fløt bransjen lenge på gode kontrakter inngått i årene før. Siden sank ordrebeholdningen drastisk, men nå ser Venold mulighet for svak vekst i 2011. Boligmarkedet drar opp, til dels også offentlig bygging.

- Men den store oppgangen får vi ikke før det private næringslivet gir oss nye oppgaver, sier Venold.

Industribygg og kontorbygg er fortsatt på et lavmål.

Milliarder forsvant

Fra 2008 til 2009 forsvant 20 prosent av Veidekkes omsetning. På landsbasis og i alle fem delene av bygg- og anleggsnæringen (se grafikk) regner man med at omsetningen synker med 24 milliarder kroner (9 prosent) fra 2008 til 2010.

Sysselsettingen synker enda mer. Prognosemakerne anslår at det i år jobber 185000 personer i bygg- og anleggsnæringen i Norge, 30000 færre enn for to år siden og på nivå med 2005.

Bak tallene ligger oppsigelser og permitteringer, men fremfor alt en storstilt nedtrapping av innleid utenlandsk arbeidskraft. Veidekke kvittet seg eksempelvis med 1000 innleide og klarte å beholde sine 4500 fast ansatte i Norge.

Ifølge direktør Audun Lågøyr i BNL var det i bransjen i 2007 hele 46000 arbeidstagere bosatt utenfor Norge. Mange har reist, men ingen vet hvor mange.

Traff med spådom

Flere ganger de to siste årene har BNL advart om at over 30000 jobber kan forsvinne med finanskrisen, og 60000 om du tar med leverandører til bygg- og anleggsnæringen. Regjeringens krisepakke fra januar 2009 tok av litt for fallet, og i første kvartal i 2010 viser statistikken at ordrereserven økte igjen.

Det kunne gått verre.

- Næringen er borti bunnen i år, sier Bjørn-Erik Øye ved Prognosesenteret.

Hans tips er at omsetningen stiger med 3 prosent både i 2011 og 2012. Men først i 2013 eller 2014 vil boligbyggingen nærme seg rekordåret 2007 med 33.000 igangsatte boenheter.

Administrerende direktør i BNL, Ketil Lyng, ser lyspunktene, men synes det er for tidlig å avblåse finanskrisen. Han er urolig over det som skjer i store, europeiske økonomier i sør.

Kjell Svihus i Kruse og Terje Venold i Veidekke er glad for at de klarer å holde på kompetansen.

- På slutten av 1980-tallet gjorde jeg og hele næringen en stor feil da vi sluttet å rekruttere ingeniører og ta inn lærlinger. Etter fem år var interessen for byggfagene falt, og det tok mange år å få den opp igjen på et akseptabelt nivå, sier Venold.

BNL-sjef Kjetil Lyng

FOTO: Lien, Kyrre

Etterlyser.

- Skal vi løse utfordringer gitt av klimaendringer og en aldrende befolkning, må bygg- og anleggsnæringen fungere optimalt.

Det er budskapet fra Ketil Lyng, administrerende direktør for Byggenæringens Landsforening (BNL).

Han tror mange ikke er klar over at næringen er nest størst etter olje og gass, og faktisk den største distriktsnæringen i Norge, målt i arbeidsplasser.

Han tror heller ikke Regjeringen har tatt inn over seg hvor viktig næringen er. Når den skal bygge landets nye sosiale infrastruktur, alt fra veier til boliger og pleiehjem, tror han aktiviteten raskt vil bli høyere enn i toppåret 2007.

Lyng påpeker at bygg- og anleggsnæringen skal bidra til å løse utfordringer som:

* Om 20 år er det 1 million flere innbyggere i Norge.

* Samtidig er det blitt 450 000 flere over 67 år.

* Verden har enorme klima- utfordringer, og regjeringen i Norge ønsker å være i front.

- Alt dette gjør at vi etterlyser en helhetlig politikk på tvers av reguleringer og planer i ulike departementer, sier Lyng.

Han er glad for at statsråd Liv Signe Navarsete (Sp) har lovet en stortingsmelding om bygningspolitikk. Den mener han må omhandle blant annet hvilken kompetanse næringen må ha i fremtiden – for eksempel om hva mer ekstremvær vil bety.

Konkurransen om arbeidskraften vil bli hardere, og Lyng tror byggenæringens omdømme vil være helt avgjørende.

- Søkningen til yrkesfagene er altfor lav, og vi har 30 prosent frafall i skolen, sier han.

Samtidig mener BNL-sjefen at stat og kommuner har et ansvar.

- Det offentlige kjøper rundt 40 prosent av denne næringens varer og tjenester. De må være i forkant av utviklingen når det gjelder krav til kvalitet, sier Lyng.

Han tror ikke det er nok med strenge energikrav til nye boliger.