Klimaendringer gir norsk kraftoverskudd

For vannkraftlandet Norge vil global oppvarming også kunne få positive følger. Det viser en rapport fra Institutt for energiteknikk (IFE).

Når temperaturen stiger, reduseres oppvarmingsbehovet. Klimaendringene innebærer også mer nedbør, noe som kan gi økt vannkraftproduksjon. Tilsammen gir dette et kraftoverskudd som enten kan eksporteres eller brukes i for eksempel kraftkrevende industri.

Økt kraftproduksjon og redusert etterspørsel betyr også at husstandene kan få lavere strømregninger i fremtiden.

Nytt grunnlag

Sammen med Meteorologisk institutt, NVE og Fysisk institutt på Universitetet i Oslo, har IFE analysert virkningene av klimaendringer på det norske energisystemet frem mot 2050.

- Resultatene gir politikere og aktører i markedet et grunnlag for å finne optimale løsninger. Det bør tas hensyn til klimaendringer ved investeringer i den norske energisektoren og ved utarbeidelse av politiske virkemidler, sier prosjektleder Pernille Seljom ved IFE.

På spørsmål om hva som bør gjøres med overskuddskraft, er Statkraft klare på at kraftoverskuddet bør eksporteres.

- Norge bør møte en situasjon med et kraftoverskudd ved å sørge for at overskuddet her hjemme kan erstatte kraftproduksjon fra fossile energikilder på kontinentet. Derfor er Statkraft en varm tilhenger av best mulig overføringskapasitet fra Norge og Norden til kontinentet. Med økte overføringsmuligheter kan vår fleksible vannkraftproduksjon få en enda større betydning i arbeidet med å redusere klimautslipp, sier pressetalsmann Knut Fjerdingstad.

- Hvorfor ikke bruke noe av kraftoverskuddet til kraftkrevende industri i Norge, og dermed bidra til å sikre arbeidsplasser?

- Det er svært viktig for Statkraft at vi også i fremtiden har industrikunder her hjemme. De er allerede storforbrukere av kraft. Men uansett hvordan kraftbalansen blir, er det markedet som bestemmer prisene. Overskudd på kraft vil normalt føre til lavere priser, men vi ser at strømprisene i stigende grad påvirkes av prisene på olje, kull, gass og lignende. Dermed er det mange og usikre faktorer som påvirker fremtidens pris på elektrisitet, sier Fjerdingstad.

Høyspent

Statssekretær Sigrid Hjørnegård i Olje- og energidepartementet synes det er meget positivt at det blir laget analyser som viser klimaendringenes effekt på energisystemet langt frem i tid.

–Vi trenger å bygge mer overføringskapasitet til utlandet i tråd med økt produksjon, men først og fremst må vi sikre tilfredsstillende forsyningssikkerhet her hjemme, sier hun som svar på hva det fremtidig kraftoverskuddet bør brukes til.

Varmere klima.

Forskerne bak den nye rapporten har ved hjelp av 10 sett med ulike klimadata basert på fem globale klimamodeller og seks fremtidige utslippsscenarier, kommet frem til at:

- Temperaturøkningen er størst i vintermånedene og der det er kaldest, nemlig i nord og i innlandet. Dette innebærer at oppvarmingsbehovet i 2050 for husholdningene og tjenesteytende sektor reduseres med opptil 20 prosent, til 41 terrawattimer (TWh), sammenlignet med 51 TWh uten klimaendringer, sier Seljom.

Et varmere klima vil føre til større kjølebehov fra klimaanlegg, men dette økte kraftforbruket er bare på opptil 0,6 TWh.

–Dette vil øke vannkraftressursene våre tilsvarende opptil 16 TWh i 2050, fra 149 TWh, som ville vært kraftsituasjonen uten klimaendringer, sier Seljom.

I fjor var netto norsk krafteksport på 9,0 TWh. I 2050 kan nettoeksporten bli på opptil 44 TWh.

Norsk krafteksport avhenger imidlertid av europeiske elektrisitetspriser, prisen på olje og gass, samt bruken av energieffektiviserende tiltak, understreker Seljom.

Gjennomsnittspris for 2009 på den nordiske kraftbørsen var i fjor vel 30 øre pr. kilowattime (KWh). Et ekstra kraftoverskudd på 25 TWh som følge av klimaendringer, ville med en slik pris kunne gitt årlige inntekter på over 7,5 milliarder kroner.