Nordmenn flest har sans for overvåking i det offentlige rom, som på bussholdeplasser, stasjoner, i banker eller postlokaler. Holdningene endres merkbart når spørsmålene fokuseres inn mot forholdene i arbeidslivet.

- Jobben er den arenaen hvor flesteparten stiller seg negativ til kameraovervåking, ifølge Fafo-forsker Mona Bråten. Hun har stått for undersøkelsen, som er utført på oppdrag fra LO.

Fafo-rapporten får LO til å kreve en utredning om personvernet i arbeidslivet. LO-sekretær Trine Lise Sundnes mener at rapporten avdekker et stort behov for mer informasjon.

Det er en betydelig tillit til norske arbeidsgivere i den yrkesaktive del av befolkningen, men også stor grad av uvitenhet og usikkerhet om hva slags overvåking man faktisk blir utsatt for

Stort utvalg

Undersøkelsen er basert på et nettbasert panel med 6022 personer.

De spurte svarer på en skala fra 5 til 1 på forskernes spørsmål, der 5 er svært enig og 1 er svært negativt. På spørsmål om holdninger til kameraovervåking på angitte steder, svarer tilsammen 78 prosent at de er positive til overvåking i banker eller postlokaler (svarene i skalaens nivåer 4 og 5).

Holdningene endrer seg dramatisk på egen arbeidsplass. 47 prosent svarer at de er "svært negative" til kameraovervåking på jobben, mens ytterligere 21 prosent bare er "negative".

58 prosent av de spurte sier at deres arbeidsplass er under en eller annen form for teknologibasert kontroll eller overvåking. det vanligste kontrolltiltaket er elektronisk adgangskontroll, fulgt av kontroll av tidsbruk og produktivitet.

Hver femte arbeidstager svarer at internettbruken er overvåket, mens 16 prosent oppgir at telefonbruken er overvåket.

Uvitenhet

Fafo gjør oppmerksom på at mange norske arbeidstagere åpenbart er usikre på i hvilken grad de er overvåket. 28 prosent av de spurte er ikke sikker på om deres bruk av Internett på jobben blir overvåket av arbeidsgiveren eller ikke. 23 prosent er usikre på om den elektroniske postkassen deres blir overvåket.

Overvåking av telefon og Internett kan iverksettes uten at ansatte vet det, påpeker Fafo-forsker Bråten.

Elektronisk overvåking på jobben er trolig langt mer utbredt i privat sektor enn i statlige og kommunale etater og virksomheter i Norge. 75 prosent av dem som svarer ja på spørsmålet om slik overvåking, jobber selv i privat sektor. Andelen i offentlig sektor utgjør bare 25 prosent.

Stort mindretall

Mona Bråten påpeker at mellom 20 og 30 prosent av de spurte i ulike spørsmål opplever at nye teknologiske former for overvåking - som e-post, nettbruk og følging av kjøretøy - er problematisk. det er et betydelig mindretall som opplever slike systemer som krenkende. Det svekker tillitsforholdet til ledelsen, sier Bråten.

Fafo-forskeren stiller spørsmålet om i hvilken grad fremtidens utvikling skal ta hensyn til at det finnes et så betydelig mindretall blant norske arbeidstagere som ikke er komfortabel med den økende overvåkingen.

I samferdsel og transportsektoren oppgir en av fire arbeidstagere at flåtestyring er tatt i bruk.

Elektronisk overvåking av blant andre sjåfører har skapt konflikter i flere transportfirmaer, inkludert det interkommunale renholdsfirmaet Avfallsserice i Troms. Det ble torsdag kjent at en av de ansatte har mottatt oppsigelse etter at arbeidsgiveren hadde brukt elektroniske systemer til å sjekke de ansattes tidsbruk på jobben, ifølge avisen Nordlys.

Les mer her.

Aftenposten har tidligere omtalt konflikten rundt overvåkingen av yrkessjåfører. Les mer her.

LO krever en egen offentlig utredning om personvernet i arbeidslivet, sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes.

- Vi må få belyst alle sider av saken med sikte på å styrke personvernet. Vi må ikke akseptere at personvernet forsvinner nærmest som dugg for solen med en gang vi setter foten innenfor terskelen til arbeidsplassen, sier Sundnes.

Hun ble gjenvalgt som medlem av LO-ledelsen under LO-kongressen i fjor og har gjort kampen for personvernet til en av sine fanesaker.