Rigg- og skipsreder John Fredriksen gir nå helt nye detaljer om sitt anstrengte forhold til norske myndigheter.

- Hvorfor bestemte du deg for at det ikke skulle flagges fire skip inn i Norge, slik du hadde lovet?

- Vi fikk et skatteraid på Seadrills kontorer i Stavanger. Syv-åtte mann raidet kontorene, sier Fredriksen til Aftenposten.

Selve «skatteraidet» skjedde allerede i november i fjor, to måneder før Fredriksen lovet næringsminister Trond Giske å flagge hjem fire skip. Det kan tyde på at det er korrespondansen med skattemyndighetene i etterkant av besøket som fikk rederen til å ombestemme seg.

I tillegg irriterer det ham sterkt at Seadrill fikk en børsbot på 50 millioner kroner i forbindelse med oppkjøp av riggselskapet Eastern Drilling.

Mange problemer

- Vi har hatt så mange problemer i Norge. Jeg er møkkalei. Jeg tror ikke det forandrer noe hvem som sitter i regjering. Det er byråkratene som bestemmer, sier Fredriksen.

John Fredriksen står på terrassen på Holmenkollen Park Hotel. 1400 menn og en håndfull kvinner, som representerer Norges olje- og shippingelite, er samlet på den årlige offshorekonferansen arrangert av Pareto Securities.

Gullgruve

Fredriksen er ikke mer «møkkalei» av Norge enn at han benker seg på første rad i Saga-salen der Seadrill-sjef Alf C. Thorkildsen skal presentere et av verdens største riggselskap.

Det er en sjeldenhet at Fredriksen deltar på shipping- og offshorekonferanser. Sist var for fem år siden. Den gang holdt hans nære medarbeider Tor Olav Trøim den første offentlige presentasjon av nyskapningen Seadrill. Nå er Seadrill blitt en gullgruve for Fredriksen og resten av aksjonærene. Riggselskapet har på Oslo Børs vokst til å bli det største selskapet uten statlig hovedeier, med en verdi på over 63 milliarder kroner.

Thorkildsen innleder med å rose sin største aksjonær hemningsløst.

- Fredriksen er god til å bygge selskaper og til å skaffe penger til selskapene sine, sier Seadrill-sjefen.

Skattemyndighetene

Under Aftenpostens terrassesamtale med Fredriksen om «skatteraidet» på Seadrills Stavanger-kontor, henviser han til Thorkildsen for nærmere detaljer. Thorkildsen bekrefter at Seadrill i lengre tid har hatt diskusjoner med skattemyndighetene og at det var bokettersyn i november i fjor.

Misfornøyd

John Fredriksen er også misfornøyd med kostnadsnivået i Norge.

- Men det er andre forretningsmenn som driver godt i Norge?

- Jeg kjenner ingen. Nå vil jeg ha mest mulig ut av Norge, sier Fredriksen.

- Betyr det at resten av virksomheten flyttes ut, ikke bare skipene?

- Jeg vil bare ha best mulig vilkår.

- Hvor lenge vil du selv være aktiv?

- Til jeg svimer av, sier han.

Drives ikke av penger

Han legger ikke skjul på at han elsker å drive forretninger. Men det er ikke lenger milliardene som trigger ham.

- Jeg har ikke tenkt så meget på hvor det blir penger å tjene de neste årene. Jeg er ikke så opptatt av penger lenger, sier Fredriksen som betegner penger som en forbannelse.

- Hva skal skje ved ditt imperium med skip, rigger og fisk når du trekker deg tilbake?

- Jeg kan jo gi det bort, men ikke til noen i Norge, smiler Fredriksen, uten å utdype ytterligere.

- Ikke uvanlig med bokettersyn

Informasjonsdirektør Lise Halvorsen i Skatteetatensier at det kan være mange grunner til et bokettersyn.

- Det behøver ikke bety at det er noe spesielt. Rutineundersøkelserer helt vanlig, sier Halvorsen i en generell kommentar.

Skattedirektoratet har mellom 6000 og 7000 bokettersyn i året, noe som tilsvarer mellom 20 og 30 ettersyn hver virkedag. De regner det som en svært vanlig kontrollform.

Halvorsen forklarer at de minimum sender fire personer på et bokettersyn, men at antallet alltid tilpasses størrelsen på selskapet. Hvor mange etasjer kontoret har er også av betydning.

Alle store selskaper opplever bokettersyn.

- Vi har jevnlige bokettersyn. Det er lite dramatikk i det, Halvor Molland, informasjonsdirektør i Hydro.

Heller ikke Yara, som ble skilt ut fra Hydro i 2006, opplever bokettersyn som dramatisk.

- Vi har hatt to bokettersyn siden vi ble skilt ut som eget selskap. Kontrollene har vært på ulike deler av virksomheten. For oss er det udramatisk, det bare medfører litt ekstra arbeid, sier Torgeir Kvidal, IR-direktør i Yara.

- Det er en del av hvordan det skal være. Skatteetaten behøver informasjon for å gjøre jobben de skal, sier Atle Kigen, kommunikasjonsdirektør i Aker.