- Ingen innbiller seg at man vil nå målet om ikke politikerne iverksetter ekstraordinære tiltak etter 2015, sier leder i Norsk elbilforening (Norstart) Rune Haaland.

- Jeg vil bli overlykkelig om det blir 2000 nye elbiler neste år. Men hvis vi ikke får 5000 nye året etter blir jeg skuffet, sier Haaland.

«Kick-start»

- Tror du man vil nå målet?

- Klimakur tror man kan nå 5 prosent innen 2020. Ti prosent er en spenstig målsetning, men for å få fart på dette så er det riktig. Bransjen trenger en kick-start. Sverige skal ha over 600.000 elbiler innen 2020 og de trenger drahjelp fra andre land. Det er ganske tøft gjort av politikerne å gjøre dette, mener Haaland.

Bergen et problem

- Hva vil alle disse elbilene ha å si for strømnettet?

- Strømnettet er en utfordring, men det er ikke uoverstigelig. Bergen og enkelte andre områder er riktignok et problem, innrømmer Haaland.

Når det gjelder det totale strømforbruket mener han at økningen vil bli minimal.

– Ved ti prosent ladbare motorvogner (rene el. kjøretøy og kombiløsninger) vil strømforbruket øke med rundt én prosent. Men en reell utfordring er distribusjonsnettet lokalt, sier han.

Nøkkelen

Haaland forteller at nattladning og parkeringsplasser som kombineres med ladestasjoner er nøkkelen. Det vanligste vil likevel bli lading hjemme. Så lenge man har en stikkontakt kan man nemlig lade hvor som helst. En annen stor utfordring er behovet for hurtiglading.

- Hvis det ikke blir mulig å lade elbilen like kjapt som man fyller tanken i dagens bensinstasjoner vil neppe forbrukere flest følge etter, mener lederen for Norstart.

Per i dag finnes ingen hurtigladestasjoner i Norge.

- Er dette langt unna?

- Man må lære å krype før man lærer å gå, og i januar 2011 begynner vi å jogge, forteller Haaland. I januar sender Mitsubushi ut biler som kan hurtiglade. De fleste kommer etter med ulike typer raskere lading. Myndighetene jobber nå for å etablere felles ladeteknologi i Norden. Vi kan ikke vente på EU. For å kjøre sømløst trenger man ”bensinpumper” som sender ut elektroner. I Tokyo finnes dette allerede under navnet; chademo ( betyr: du lader men du tar en kopp te). Den formen for hurtigladning er den standarden bilindustrien legger seg på.

Kostbart

- Er det kostbart med hurtigladestasjoner?

– Det er en avgrunn i kostnadsforskjell mellom hurtiglading og basislading. Men man trenger begge. Om du regner ti mil mellom hver hurtigladerstasjon vil jeg tippe at det trengs ca. 30 millioner kroner for å dekke Europaveiene og Atlanterhavsveien i Norge med en pumpe per stasjon. 70 prosent av kostnaden ligger i asfaltering og graving, noe som først og fremst er en utfordring i urbane strøk. Selve laderen er ikke veldig dyr, forteller Haaland.

Politikerstyrt

- Med tanke på alle utfordringene som står igjen, er det realistisk at folk frivillig bytter over til elbil i stor skala?

- Kunsten er å få til en industrialisering av bransjen, man må få mange nok enheter til at prisene går ned. Avgifter vil ødelegge. I dag har vi gratis parkering, gratis lading på offentlige og private (de fleste) ladestasjoner. Elbilmarkedet er et typisk politikerstyrt marked. For å sitere den svenske miljøvernministeren Andreas Carlgren: Vi skal jage utslippene og ikke bilistene, avslutter Rune Haaland.