Den irske regjeringen satt i går i krisemøte for å ta stilling til nye redningsaksjoner og flere nye milliarder i statlig kapitaltilførsel til landets utsatte bankvesen.

Slik statsstøtte må godkjennes av EU-kommisjonen. Den irske finansminister Brian Lenihan var i Brussel tidligere denne uken for å sikre støtte for nye, ekstraordinære tiltak.

Det umiddelbare utfallet av møtet var imidlertid at Anglo Irish Bank, som ble nasjonalisert i 2009 etter å ha tapt store summer på råtne eiendomslån, skal deles i to.

Sammen med Allied Irish Banks har den akutt behov for å refinansiere tilsammen 25 milliarder euro (ca. 200 mrd. kr) i lån som forfaller denne måneden, ifølge Financial Times.

Garantier forlenges

Tirsdag forlenget myndighetene en statlig garantiordning for bankene ut året. Men dette var ikke nok til å dempe nervøsiteten i finansmarkedene i går.

Renten som den irske staten må betale for å ta opp nye lån i de internasjonale markedene for å sikre kapital til bankene, ligger på rekordhøyt nivå. I går var denne renten nær 4 prosentpoeng høyere enn renten på tyske statslån, som er referanserenten i dette markedet.

Kapitalbehov

Den største irske problembanken er Anglo Irish Bank. Til nå har staten tilført banken nærmere 23 milliarder euro for å hindre konkurs.

Anglo Irish og Allied Irish Banks trenger 7,4 milliarder euro (snaue 60 mrd. kr) i ytterligere kapitaltilførsel innen årets utgang. Dette kapitalbehovet er ikke løst, men den varslede delingen er et langt skritt på veien. Banken skal splittes i en utlånsbank og en innskuddsbank. Den nye innskuddsbanken skal eies direkte av det irske finansdepartementet, og på den måten sikre at innskuddene ikke går tapt.

Målet for den andre delen av banken, er at den i beste fall på sikt vil være mulig å privatisere.

Avgjørelsen skal ifølge finansdepartementet være tatt fordi alternativet, å umiddelbart stenge Anglo Irish Bank, ville kostet staten anslagsvis 72 mrd. euro.

Statsminister Brian Cowen har tidligere sagt at bankenes problemer er håndterbare og at staten ikke har noen umiddelbare behov for nye låneopptak.

Andre land

Også renten på statslån som to av de andre utsatte eurolandene – Hellas og Portugal – har lagt ut, er tilbake på det rekordhøye nivået fra Hellas-krisen i vår. Da stilte EU og Det internasjonale pengefond (IMF) rundt 6000 milliarder kroner i lån og garantier til disposisjon for å hindre et sammenbrudd i eurosamarbeidet.