• FOTO: svlumagraphica

Slik unngås kravet om kvinner

Antall ASA-selskaper er nesten halvert siden forslaget og vedtaket om kjønnskvotering i styrene kom i 2002. De siste par årene er antall styrekvinner falt med omtrent 200.

Det skapte storm da forslaget om å lovfeste at det skulle være minst 40 prosent av begge kjønn i styrene i ASA-selskapene ble lagt frem i 2002. Den gang var det rundt 640 ASA-selskaper. Totalt rundt 300 kvinner satt i disse styrene

Nesten 300 færre.

Per 1. januar 2008, da kvoteringsloven trådte i kraft, var antall ASA-er falt til knapt 500. Per 27. september i år har antallet sunket til 357, viser tall fra Brønnøysundregistrene og Center for Corporate Diversity (CCD). Daglig leder Marit Hoel i CCD påpeker at man så tendensen til ASA-frafall i 2007, og CCD uttalte den gang at hvis dette fortsetter, vil det være 350 ASA-er igjen i løpet av et par år. Dette har vist seg å holde stikk.

ASA-frafallet har ført færre styreplasser og dermed færre kvinner i styrene. Nå er det 1915 styreplasser i norske ASA-selskaper. Av disse er det 765 kvinner, noe som er rundt 200 færre enn det var på det meste.

- Vi er nå snart tilbake til det samme antall styrekvinner i ASA-ene som det var i januar 2007, sier Hoel.

Spurte om årsak

Forskere ved Institutt for samfunnsforskning har undersøkt hva som kan være årsaken til den voldsomme nedgangen i antall ASA-er. Daglig leder eller styreleder i de 124 selskapene som omregistrerte seg i 2007 og første halvår i 2008 ble spurt om årsaken.

Hele 31 prosent svarer at kvoteringsloven er årsaken. Av disse oppgir 12 selskaper at årsaken var at det var vanskelig å finne kompetente kvinner.

- Kun åtte av selskapene oppgir dette var eneste årsak. At det manglet kompetente kvinner var et tema da forslaget til kvoteringslov ble debattert. Våre tall kan tyde på at få har hatt problemer med å finne disse, sier forsker Aagoth Storvik.

Mange selskaper sier også at de selv ønsker å bestemme hvem de vil ha i styret og vil ikke la seg diktere av en kvoteringslov.

100 selskaper

Hoel er overrasket over at en så stor andel omregistrerte seg på grunn av kvoteringsloven.

- Hvis dette er representativt for alle ASA-er som har omregistrert seg, så dreier det seg om 80–100 selskaper som har gått bort fra å være ASA på grunn av kvoteringsloven, sier Marit Hoel.

Butikkinnredningsselskapet Itab Shop Concept og kapitalforvaltningsselskapet Norcap er blant tidligere ASA-selskaper som ble AS i 2007 på grunn loven om minst 40 prosent kvinner i styrene.

- Den direkte utløsende årsaken var kravet om kvinneandelen i styret, sier viseadministrerende direktør Paul Harald Løken i Itab Shop Concept.

Bakgrunnen til at selskapet var et ASA, var at deres svenske eiere børsnoterte selskapet under navnet Legra på midten av 1990-tallet. I 1998 ble de kjøpt av børs, men fortsatte å være ASA fordi selskapet følte at det hvilte et kvalitetsstempel ved dette.

- Vi hadde fortsatt å være ASA om det ikke var for den nye loven. Vi er også i en mannsdominert bransje, og det er vanskelig å finne kompetente kvinner, sier Løken.

Forvaltningsselskapet Norcap ville heller endre organisasjonsform enn å finne kvinner til ASA-styret:

- Vi mener det er egnetheten til styremedlemmene, fremfor kjønn, som bør være avgjørende for styresammensetningen. I Norcap, som da hadde fire menn i styret, ville vært nødt til å ansette tre kvinnelige styremedlemmer. Alternativt måtte vi si opp flere velfungerende styremedlemmer og erstatte disse med minst to nye kvinnelige styremedlemmer. Det var derfor mer formålstjenlig for oss å endre vår organisasjonsform, sier daglig leder Michael Mackrill i Norcap.

Omfattende krav

60 prosent av selskapene som omdannet seg fra ASA til AS oppgir overfor forskerne ved Institutt for samfunnsforskning at kravene til å være ASA er for omfattende, mens 36 prosent oppgir endringer i verdipapirhandelloven som gjør at de ikke trenger å være ASA lenger.

Noen selskaper oppgir også oppkjøp og at de ikke skulle på børs likevel som årsak til omregistreringen.

Les også:

Siste fra Innland

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

ASA og AS

Et allmennaksjeselskap (ASA) er en betegnelse beregnet på aksjeselskaper med mange aksjeeiere. I et ASA kan aksjer tegnes av eller selges til en ubestemt krets – allmennheten. Et ASA må ha en aksjekapital på minimum 1 million kroner, et styre på minst tre medlemmer og én daglig leder. Normalt er selskaper på Oslo Børs registrert som ASA. Et aksjeselskap (AS) skal ha minimum aksjekapital på 100000 kroner som skal være fordelt likt på én eller flere aksjer.

Kvoteringsloven

I flere år kjempet sentrale kvinnelige politikere for å innføre en lov som sikre flere kvinner i styrene i store selskaper. Andelen hadde i flere år ligget på rundt 6 prosent. Daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen (H) lanserte i 2002 et forslag om å lovpålegge ASA- selskaper at de skal ha minst 40 prosent kvinner i styret. Forslaget høstet storm, nærmest orkanbyger. Men Gabrielsen-kuppet lyktes, og loven ble vedtatt i 2003. Næringslivet fikk først en frist for å ordne opp selv, men kvinneandelen beveget seg nesten ikke. Dermed ble det innført sanksjoner med mulig tvangsoppløsning. Det virket. Alle kom i mål innen fristen 1. januar 2008.

Kjønnsfordeling

Kvinner og menn i ASA-styrene pr. 27. september 2010 Kvinner: Styremedlemmer: 737 verv (besittes av 584 kvinner) Styreledere: 28 verv (besittes av 13 kvinner) Menn: Styremedlemmer: 821 verv (besittes av 688 menn) Styreledere: 329 verv (besittes av 250 menn)

Siste nytt