Tryg-sjef Stine Bosse er én av tre nordiske kvinner på Financial Times ferske kåring av de 50 mektigste forretningskvinnene i verden - de to andre er svenske.

Norge skryter av styrekvoteringsloven, men ingen norske kvinner er funnet verdige til denne celebre listen. Statoil-direktør Margareth Øvrum er på «reservebenken» - som én av 50 kvinner som har et skritt igjen.

Bosse mener norsk og nordisk næringsliv har mye å lære av store globale aktører på dette området.

Kvinnelige landsjefer

Tryg-sjefen registrerer også at det har blitt mer vanlig at internasjonale konsern utnevner kvinnelige landsjefer. Eksempler på dette i Norge er Microsoft og Nordea.

Bosse synes ikke dansk næringsliv har mye å være stolte av når det gjelder å finne kvinnelige ledere og påpeker hun er den eneste kvinnelige konsernsjefen i de 20 største børsnoterte virksomhetene.

- Hva skal til for at norske kvinner skal komme på listen til Financial Times?

- Da må de utnevnes som konsernsjefer i store selskaper som Telenor, Statoil, Hydro, DnB Nor eller Storebrand, sier Bosse, som registrerer at staten er stor eier i mange av de største selskapene i Norge og dermed har en mulighet til å gjøre noe.

- Hvis staten virkelig ønsker norske kvinner på listen over verdens mektigste, må den jobbe beinhardt for at styrene skal lete aktivt etter kvinnelige lederkandidater. Det bør alle styrer gjøre. Europa, som sliter med økonomisk krise og forgubbing, har ikke råd til å la være å bruke kompetansen hos begge kjønn, sier Bosse.

Jaktet norsk kvinne

Bosse var selv svært bevisst dette da hun i 2006 skulle ha inn en ny person i konsernledelsen. Personen skulle ha ansvaret for Norge. Bosse tok kontakt med en hodejeger og listet opp kvalifikasjonene til den nye lederen.

- Og i tillegg skal det helst være en kvinne, sa jeg. Hodejegeren fikk hakeslipp og hadde masse motforestillinger, smiler Bosse. Den gangen var hun eneste kvinne i konsernledelsen på seks.

Kjerstin Fyllingen fikk jobben, et valg Bosse er veldig godt fornøyd med. Nå er det tre kvinner og fem menn i Tryg-ledelsen.

Bosse er imponert over den norske styrekvoteringsloven. Hun har tatt til orde for at man innfører en midlertidig kvoteringslov i Danmark, som kan fjernes når den blir overflødig.

- En slik lov burde ikke være nødvendig, men når ikke annet virker så må sterk lut til, sier hun.

Bosse er blitt en rollemodell for kvinner med lederambisjoner. Hun har selv sine forbilder.

- Det var svært inspirerende for meg at Bodil Nyboe Andersen ble sjef for den danske sentralbanken. Og selv om han ikke er plettfri, så har jeg stor sans for Bill Clinton. Han ønsker det beste for verden. Jeg har også latt meg imponere av Angela Merkels lederskap. Det at hun ville redde Hellas til tross for massiv motstand, viser styrke.

- Har du noen råd til kvinner som vil til topps?

- Du må være ekstremt flittig og jobbe hardt, du må være tøff og kunne legge følelser til side. Du må være faglig dyktig og ikke minst like mennesker, sier Bosse som også anbefaler lederspirer å få barn før de er 25 år, skaffe seg en god mann og hjelp i huset.

Ser økt kvinneinteresse

Internasjonale selskaper velger kvinnelige landsjefer i Norge.

- Vi opplever, ikke minst i kjølvannet av styrekvoteringsloven, at stadig flere selskaper ønsker kvinner på «shortlisten» også når de skal hente nye ledere.

Problemet er at Norge er et lite land, og det er ikke så mange kandidater å velge blant. Jeg har stor tro på at det vil komme frem flere kvinner, det jobbes bevisst med dette i mange miljøer, sier Jens Petter Heyerdahl, partner og sjef i rekrutteringsselskapet ISCO Group.

- Større base

Han er usikker på om amerikanske og andre globale selskaper er så mye flinkere til å finne kvinnelige toppledere.

- Men de har en langt større base av kvalifiserte kvinner og de har hatt lengre erfaring med det, sier han.

Heyerdahl har også merket seg at stadig flere internasjonale selskaper velger kvinnelige landsjefer, også i Norge.

- Dette er en litt atypisk lederstilling hvor man ofte også skal være en slags ambassadør for selskapet.

Man må være kommunikativ og kunne bygge en bro til det norske samfunnet. Selskapene ønsker seg ofte noe unikt og fargerikt når de skal ha en ny landsjef.

Hvis valget står mellom en kvinne og en grå mann i dress, velger de ofte kvinnen.