• Heidi Nilsson (19) er en av de mange svenskene som må velge. Les om intervjuet i undersaken.

    FOTO: INGAR STORFJELL

Svensker kan bli tvangsflyttet

Revisjonsgiganten Ernst & Young mener de nye tiltakene mot bruk av falsk identitet er «særdeles klønete». Motstanden vokser mot regelskjerpingen som kan tvinge 28 000 svensker til å bli norske.

Ser bare ulemper med en slik tvang

Den 13. januar sendte Skattedirektoratet ut pressemeldingen som fikk 28 000 svenske pendlere til å sette kötbullarna i halsen: I kampen mot falske identiteter strammes nå reglene om registrering i Norge inn. Den nye praksisen med personlig oppmøte på norske skattekontorer for svensker som ønsker skattekort, innebærer at veien blir adskillig kortere før de blir «tvangsnorske». Svensker som arbeider her mer enn 6 måneder, må folkeregistrere seg, mens de tidligere har sluppet unna med midlertidig personnummer, såkalt D-nummer.

Registreringen er det samme som å melde innflytting til Norge – og dermed blir man også utflyttet fra Sverige, selv om familien fortsatt holder til der.

Svenskene risikerer å miste retten til å kjøre bil med svenske skilter i Norge, muligheten til å dra hjem for å få behandling om man blir syk og stemmeretten i lokalvalget neste år.

Men nå vokser motstanden mot den nye regeltolkningen. Overfor Sveriges Television kaller svensk UD saken for et «jätteproblem», handelsminister Ewa Björling har tatt kontakt med sine norske kolleger, mens bedrifter og pendlere fortviler.

- Jeg forstår ikke hvordan man kan bli tvunget til å flytte til et annet land, sier en svensk anleggsarbeider til Värmlandsnytt.

Svenske kritikere mener at Norge gjennom sine skjerpede rutiner kan miste viktig arbeidskraft innen hotell- og restaurantbransjen, varehandelen, omsorgssektoren og i anleggsbransjen. I Sverige havner mange av dem i ledighetskøen, særlig de unge svenskene.

Ber dem snu

Revisjonsgiganten Ernst & Young ber myndighetene om å snu.

- Folk i Sverige er blitt engstelige for å jobbe i Norge. Dette virker ikke gjennomtenkt, sier advokatfullmektig Mette Øien.

- Hvis en svenske bor på en brakke i Norge og blir syk, kan han ikke reise hjem til Sverige for behandling og samtidig beholde sykepengene.

Skattejuristene har kontaktet Skattedirektoratet for å få avklart situasjonen, men mener svarene de fikk er nedslående. Skjerpingen av reglene er blant annet kommet etter at Aftenposten har rettet søkelyset mot omfanget av bruken av falske identiteter og d-numre. Skatt Øst har oppdaget 500 falske identiteter de siste tre årene. Ernst & Young er ikke imponert over Skattedirektoratets løsning på problemet.

Firkantet

- Det er en merkelig stivbeint og firkantet innfallsvinkel som er brukt. Man treffer en gruppe det overhodet ikke er meningen man skal ramme. Det er særdeles klønete, sier partner og advokat Johan A. Killengreen.

I tillegg at svenskene risikerer å bli flyttet fra det svenske til det norske trygdesystemet, kan det også bli mye papirarbeid med selvangivelsene. Årsaken er at skattemyndighetene som utgangspunkt også vil skattlegge formuen til folkeregistrerte personer i Norge, dermed kan stua hjemme i Sverige bli norsk skatteobjekt. Killengreen frykter det kan bli strevsomt å argumentere mot slik beskatning i hvert tilfelle.

Han mener den nye regeltolkningen kan være et brudd med den nordiske konvensjonen om folkeregistrering.

Det var ikke enkelt å få en reaksjon på de svenske innvendingene fra norske myndigheter i helgen. Nærings- og handelsdepartementet henviste til Arbeidsdepartementet, som i sin tur henviste til Finansdepartementet.
Enkel regel, mener Skattedirektoratet

Enkel regel



Bransjeorganisasjonene er usikre på om de skjerpede rutinene får utilsiktede virkninger på rekrutteringen av arbeidsglade svensker.

Underdirektør Harald Hammer i Skattedirektoratets rettsavdeling forklarer at norske myndigheter vil sikre seg bedre oversikt over hvem som er i Norge til enhver tid.

- I vårt rundskriv fra januar til skattekontorene skriver vi også at personer som ber om skattekort i Norge for andre året på rad, kan være skatteytere som skal melde flytting til Norge. Den juridiske regelen er enkel og grei: Har en person vært her i minst seks måneder, regnes det som bosetting, sier Hammer.

Advokat Magne Draadland i NHO Reiseliv regner med at virkningene av innskjerpingen vil vise seg over tid.

- Vi har ikke fått alarmerende tilbakemeldinger fra medlemsbedriftene så langt. Mange av dem bruker sesonghjelp fra blant annet Sverige, men sesonghjelpen holder seg vel stort sett innenfor rammen på seks måneder.

- Ikke minst norske hoteller og restauranter har vel høstet fordeler av det fleksible arbeidsmarkedet over Kjølen?

- Jo, helt klart. Så hvis dette medfører dramatiske endringer i svenske borgeres holdninger til jobb i Norge, vil vi merke det, sier Draadland.

- Det er en viss usikkerhet hva dette betyr i praksis. I norsk byggenæring sysselsetter vi ca. 8000 svensker. Vi er avhengig av dem, sier seniorrådgiver Arne Slettebøe i Byggenæringens Landsforening.

Les også:

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.