- Det er de siste tiårene kommet til et enormt antall oppskrifter på hvordan organisasjoner kan styres og endres. De er blitt en vare som omsettes på et marked, og tilbudet på dette markedet har eksplodert, sier professor og statsviter Kjell Arne Røvik, Norges fremste ekspert på «organisasjonsmoter».

I 2002 solgte denne boken over 130.000 eksemplarer. Nesten ti år etter er kake på jobben og karismatisk ledelse ut. (FOTO: SCANPIX)

Ny forskning

Et helt forskningsfelt - «management fashions» - har de siste årene vokst frem for å forstå slike organisasjonsverktøy som kommer og går.

Moteforskningen hevder verktøytrendene påvirker oss stadig mer, i alle sektorer; frivillig, privat, statlig og kommunal.

- Ingen, selv ikke domstolene, Den norske kirke eller Røde Kors, er immune mot samtidens organisasjonsmoter, sier Røvik.

Selv Oslo Fengsel er nå blitt utstyrt med målstyringsverktøy - «en tavle» med mål for fengslet. Den viser blant annet at løslatelsesarbeidet må styrkes, særlig i avdeling A.

Styring inn

Noen av trendene skifter raskt. Nå er det inn med Lean, en japansk metode for utbedringer av arbeidsprosesser som nå sprer seg fra industrien til kommuner, sykehus og tjenesteleverandører som Posten og Storebrand. KS startet nettopp sitt første kurs i Lean for fire norske pilotkommuner.

Dessuten er målstyring i stadig nye versjoner en virkelig vinner, selv i Røde Kors i Kenya som internasjonalt er blitt et utstillingsvindu for frivillig sektor. Rapporterings- og måleverktøy som «balansert målstyring», knytter overordnede mål til hver enkelt medarbeiders prestasjoner og lønn. Oppmerksomheten er dreid fra ledelse til styring av de ansatte.

Ingen, selv ikke domstolene, Den norske kirke eller Røde Kors, er immune mot samtidens organisasjonsmoter Kjell Arne Røvik, professor

- Det går en bølge av oppmerksomhet på prestasjon og måling over hele verden, bekrefter Even Bolstad, leder av HR Norge.

I stadig flere bedrifter viker derfor tradisjonelle medarbeidersamtaler om trivsel for samtaler om tallfestede mål og prestasjoner.

I Statoil skal 14500 ansatte nå evalueres, og på sikt lønnes, på bakgrunn av 19 tallkarakterer.

Slikt forandrer også synet på lederrollen.

- Ledelse blir ikke lenger å inspirere, men å sjekke at ansatte rapporterer korrekt, sier professor Tian Sørhaug ved Universitetet i Oslo.

Kake er ut

Samtidig fases tidligere tiders moter ut. I 2002 gjorde Ingebrigt Steen Jensen suksess med boken Ona Fyr. Den feiret bedriftskulturen som seiersoppskrift. Jobbmoro og visjonært lederskap var hovedingredienser. I sitt første år solgte gladboken over 130.000 eksemplarer. Nesten ti år etter er kake på jobben og karismatisk ledelse ut, fortrengt av flytskjemaer for arbeidsprosesser og målkart med grønne, gule og røde indikatorer.

Noen sitter fast

Mange moter blåser over. Men enkelte setter seg fast og skaper varige endringer i organisasjoner. Noen industrier blir fundamentalt forandret. Bilprodusenten General Motors eide lenge kuer for å kunne lage skinnseter til sine biler. Men etter at «outsourcingsbølgen» skyllet innover bilindustrien, er kudrift, regnskapsavdelinger og mye annet satt bort til andre. En Volvo XC 90 har i dag nesten ikke en del Volvo har produsert selv.

At noen moter setter seg fast, vet mange norske arbeidstagere også.

- Målstyringsideologien er i ferd med å forandre statlig sektor i Norge. Det er en irreversibel endring, sier Røvik.

- Gammel vin i ny tapning

Er det nye alltid nytt? Og nyttig?

Ikke alle er overbevist om det.

Forbundssekretær Thore Strøm i fagforeningen Postkom er en av dem.

- Det var gammel vin i ny tapning. Det var en ferdig pakke som kom fra ledelsen, under et nytt navn, men som handlet om å kutte årsverk.

Slik beskriver forbundssekretæren Opex-programmet som i fjor ble iverksatt i deler av Posten. Nylig ble programmet i sin opprinnelige form stanset. Også moteforskningen selv har kritisk brodd til enkeltmoter og overdreven motebevissthet.

– Både universitets- og sykehussektoren endres nå fundamentalt av at rapporteringstenkningen er på full fart inn. Det er skummelt når det blir viktigere å rapportere det riktige enn å gjøre det riktige, sier professor Tian Sørhaug.

Ekspert på «organisasjonsmoter», professor Kjell Arne Røvik, fortsetter kritikken:

Øker avstand

- Ofte ender reformer med et kompromiss ved at ideene tas inn slik at lederne tror at de har tatt dem i bruk som verktøy, mens de ansatte vet at lite er endret. Det øker følelsen av avstand mellom arbeidsfolk og ledersjiktet, sier Røvik.

Han mener den viktigste drivkraften bak veksten i organisasjonsmoter er skjerpede forventninger til ledere om stadig å ta nye initiativ til omorganiseringer og endringer.

Samtidig har det vokst frem en rekke globale konsulentselskaper som lever av å selge organisasjonsmoter. Men at ideene ofte kommer utenfra, fra konsulenter, forsterker ofte de ansattes skepsis, mener Røvik.

To grøfter

Både Postkom og professorene er skeptiske, men helt uten sans for moter vil ingen være.

- Vi har ikke gitt opp håpet om at lean i det nye pilotprosjektet i Trondheim kan bringe virkelige forbedringer og være noe nytt, sier Thore Strøm i Postkom.

- Det er det to grøfter man må unngå; å være ukritisk moteløve og å dra rullgardinen helt ned, sier Røvik.