På få år er Kina blitt en av Norges aller viktigste handelspartnere, men da den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i fjor, varslet kinesiske myndigheter at det ville skade forholdet mellom Kina og Norge.

Nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap) bekymret seg ikke, og snakket om «business as usual» i forholdet til Kina. Men det ble et iskaldt politisk klima, og bråstopp i forhandlingene om en frihandelsavtale mellom Norge og Kina, et av Giskes prestisjeprosjekter.

Isfront

Og nå melder også norske næringslivsaktører i Kina at problemene øker i omfang.

Et av Norges største forretningsadvokatfirmaer, Wikborg Rein, bistår svært mange av de norske selskapene som driver handel i og med Kina. Lars Berge Andersen, senioradvokat og leder for Kina-desken, sier selskapene merker problemer som ikke var der før.

- Det er en isfront der ute mellom Kina og Norge. Vi ser at det har begynt å gi leie effekter for næringslivet. I Kina går politikk og business litt hånd i hånd, og når det er så sammensauset som det er, setter isfronten sitt preg på forretningene, sier Berge Andersen, som ledet selskapets Kina-kontor til 2009.

Han opplever at reaksjonene øker i omfang.

- Det er blitt veldig mye mer problematisk å være norsk i Kina, sier han.

Øker

Johannes Netland, konsernsjef i Bergen-baserte TTS-Marine, et selskap som blant annet lager, utvikler og leverer skipsutstyr, merker også at forholdene for norsk næringsliv i Kina er mer blitt komplisert.

- Alle typer lisenser og all kontakt med offentlige myndigheter går tregere. Alt er vanskeligere. Da fredsprisen ble tildelt, var jeg lite bekymret og regnet med «business as usual». Nå er jeg mer bekymret, for reaksjonene ser ut til å øke i styrke, sier han.

For norske fiskeprodusenter er Kina et av de viktigste markedene i Asia, men også de merker økende problemer.

- Vi får ikke inn varene slik vi har pleid. De setter fisken i karantene over lengre tid, og dette er ferske produkter, sier Henning K. Beltestad, konsernsjef i fiskeeksportøren Lerøy.

Risikabelt

Rita Tveiten, styreleder i det norske selskapet Framtech, som jobber med miljø- og energiprosjekter i Kina, sier det er selskaper som er avhengig av myndighetskontakt, som får merke konsekvensene.

- De jeg har jobbet med, melder at det er vanskelig å samarbeide videre nå. På kinesisk side opplever de det som risikabelt å gjennomføre samarbeidet med norske aktører, sier hun.

I forrige uke mistet Det Norske Veritas (DNV) både lisensen til å drive sertifiseringsvirksomhet og lisensen til å sertifisere import- og eksportvarer i Kina. Næringsminister Trond Giske og statsminister Jens Stoltenbergs strategi har tilsynelatende vært å sitte stille og håpe at reaksjonene skal blåse over.

Naivt

Men det er få i næringslivet som tror det vil hjelpe. Nå krever de at Norge, på politisk topplan, tar et initiativ for å bedre forholdet til Kina igjen.

- Jeg tror alle håpet at dette skulle blåse over, men vi må innse at det ikke er «business as usual» lenger. Det er i beste fall litt naivt å tro det. Det må tas noen grep, og Regjeringen bør sette seg ned sammen med næringslivet som er i Kina og se hvordan man kan smelte isfronten, sier Berge Andersen i Wikborg Rein.

Dialog

Marit Warncke leder Bergen næringsråd som har mange norske medlemmer som driver stort i Kina. Hun mener Stoltenberg må ta initiativ til en ny dialog med Kina.

- Jeg har inntrykk av at alle sitter og venter på at dette skal gå over av seg selv. Men jeg er redd det vi ser nå, bare er starten. Norske myndigheter må jobbe aktivt for å få til en dialog med Kina og en ny politisk plattform, sier Warncke.

Tror det kan gå flere år

Rita Tveiten, tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og nåværende styreleder i selskapet Framtech, som jobber med miljø- og energiprosjekter i Kina, mener det kan gå flere år før forholdet mellom Norge og Kina er opprettet igjen.

- Jeg skjønner godt at dette er en vanskelig politisk sak, og nesten uansett hva man gjør, blir det feil. På kort sikt tror jeg det er lite som kan gjøres hvis ikke noen tar et initiativ. Og jeg tror nok det er på et nivå hvor kun et initiativ fra høyt politisk nivå er godt nok for kineserne, sier hun.

Samtidig mener hun det er farlig å underslå at tildelingen av Nobels fredspris får konsekvenser for norsk næringsliv.

- Jeg tror det kan gå flere år før forholdet er normalisert, kanskje når et nytt persongalleri er på toppen i kinesisk politikk, mener Tveiten. Johannes Neteland, konsernsjef i TTS-Marine, mener Regjeringen må på banen. - Den må ta et initiativ for å normalisere forholdet. Å si at det som er skjedd er bestemt av en uavhengig komité, faller litt på steingrunn i Kina, sier han.