Familiene styrer næringslivet

Les også:

Norsk næringsliv består av familiebedrifter. Fra de største dagligvareselskapene og ned til den minste rørleggerbedriftene er det svært ofte én familie som eier og bestemmer det meste.

- I mer enn to av tre norske aksjeselskaper har én familie minst halvparten av aksjene, sier professor Øyvind Bøhren ved Handelshøyskolen BI.

I dag legger sender han ut sin nye bok om eierstyringen og eierskapet i norsk næringsliv. En konklusjon er at viktige beslutninger i norsk næringsliv like godt kan skje over kaffe og kaker i den nære familien.

Som en del av bokprosjektet har Bøhren analysert nesten 100000 aktive selskaper med fullstendige regnskaper. For første gang er familieforholdene mellom norske eiere kartlagt.

Bøhren har definert en «familie» i eiersammenheng til også å inkludere svigerfamilier og søskenbarn. Dermed kan han sette tall på familiens rolle i næringslivet.

Resultatet vil glede alle familievenner: * Eierfamilien eier mer enn en tredjedel i 82 prosent av norske selskaper. Da kan eierfamilien avvise vedtektsendringer andre foreslår.

• Eierfamilien eier mer enn 66 prosent i tre av fem selskaper. Dermed kan den alene endre vedtektene.

• I halvparten av norske selskaper eier familien 100 prosent.

Mange, men små

Bøhren definerer et selskap som «familieselskap» når familien har en eierandel på minst 50,1 prosent. De drøyt to tredjedelene av selskapene som da faller inn under definisjonen, er gjennomgående små selskaper.

Bøhren finner at i gjennomsnitt har familieselskapene 13 ansatte, mens andre selskaper i gjennomsnitt har drøyt 100 ansatte. Men for begge typene er det noen få store selskaper som drar opp. Det typiske familieselskapet har tre ansatte, mens det typiske blant resten av selskapene har seks ansatte.

Det betyr at norsk næringsliv består av småtterier.

Men blant familieselskapene er dagligvarekjempen Joh. Johannson, Reitangruppen, A. Wilhelmsen Holding og MøllerGruppen eksempler på det motsatte. De er store familieeide selskaper. I 2008 hadde disse fire en samlet omsetning på rundt 130 milliarder kroner.

Sitter inne

I familieselskapene sitter eierne i styret og i ledelsen. I tre av fire familieselskaper er den største eieren både styreledere og daglig leder, mot bare 14 prosent i andre selskaper.

Det burde være mulig å begrense familiekranglene i selskapene: I tre av fire familieselskaper er det bare to personer i familien som er eiere. Bare i to prosent av familieselskapene er det flere enn fire personer i familien som er eiere.

Tett i toppen

Bøhren ser både fordeler og ulemper med å være familieselskap.

- Fordelen er at eierne, styret og ledelsen er tett integrert. Eiernes problem med å kontrollere ledelsen blir borte, sier han.

Mye av Bøhrens bok handler om det kompliserte samspillet mellom eiere, styre og ledelse. I familieselskapene er dette ofte de samme personene, og problemet bortfaller.

Men det er en fare for at familieselskapene kan stivne fordi selskapet forblir i familien for lenge.

- Familieselskaper kan bli for forsiktige fordi de er opptatt av familiens gode navn og rykte. De ser ut til å ta mindre risiko enn andre selskaper. Årsaken kan være at eierne både plasser formuen sin i selskapet og får arbeidsinntekten sin der, sier Bøhren.

Med andre ord: Eiende familier legger mange egg i samme kurven, og dermed blir de forsiktige med kurven.

- Langsiktighet oppskrytt

BI-professor Øyvind Bøhren mener langsiktig eierskap er oppskrytt og sjeldent.

«Langsiktighet» er det store hedersordet i debatten om eierskap. Professor Øyvind Bøhren er ikke like begeistret etter å ha sett på tallene.

- Det er sjelden slik at langsiktig eierskap øker lønnsomheten på Oslo Børs. Langsiktig eierskap er oppskrytt og sjeldent, sier han.

I gjennomsnitt er den største eieren i børsselskapene inne i selskapet i drøyt to år.

Bøhrens tall viser at det aller meste av norsk næringsliv er utenfor børsen. Tre fjerdedeler av eiendelene og bortimot 90 prosent av sysselsettingen i norske aksjeselskaper er i selskaper som ikke er på børsen.

- Ta nesten hvilket som helst selskap på børsen, så skal jeg finne 25 selskaper utenfor børs som er like store, sier han.

Lønnsomheten

Familiene eier næringslivet. Spørsmålet blir da om lønnsomheten blir bedre med familieeierskap enn med spredt eierskap?

Bøhren forteller at internasjonal forskning viser at børsnoterte familieselskaper er mer lønnsomme enn andre selskaper.

Han har sett på lønnsomheten i alle norske familieselskaper. - De ser ut til å ha 2-3 prosentenheter høyere kapitalavkastning enn andre selskaper, sier han.

Men mye av denne ekstra avkastningen skyldes at familieselskapene er annerledes enn andre selskaper, for eksempel når det gjelder størrelsen og næringen de er i.

- Det ser ikke ut til at det er familieeierskapet i seg selv som gir ekstra lønnsomhet. Men dette har vi ennå ikke kommet helt til bunns i, sier Bøhren. Det betyr at to helt identiske selskaper, bortsett fra familieeierskap eller ikke, vil ha omtrent samme lønnsomhet.