Les også:

235 milioner kroner skulle Hellas få av EØS-landene Norge, Island og Lichtenstein til rundt 50 gode formål, blant dem opprydning etter skogbrannene rundt Olympia i 2007. Men Hellas har ikke kunnet godtgjøre fremdriften i arbeidet. Dermed er det bare utbetalt 13 millioner.

Ikke engang de 13 millionene vet norske myndigheter hvor har havnet. EØS-landene stanset 19. mai ytterligere utbetalinger og avkrever grekerne en forklaring innen 6. juni.

Det norske myndigheter foreløpig ikke har sagt offentlig, er følgende: Av 52 prosjekter er 17 allerede stanset, dels på gresk initiativ, og dels på initiativ fra EØS-kontoret i Brussel som administrerer midlene, Financial Mechanism Office (FMO).

I den nettbaserte prosjektbasen til FMO står hele 49 prosjekter fortsatt oppført som «ongoing». Det er bare liv i 35 av dem.

Håpløst byråkrati

Prosjektenes ufattelige lange vandringstid gjennom det greske byråkratiet har ført til at prosjektpartnere har kommet i pengeskvis og blitt tvunget til å kaste kortene. Dels skal dette skyldes at det greske byråkratiet er sendrektig. Dels er det mistanke om at myndighetene trenerer fordi de ikke har penger til egenandelen på 50 prosent.

- Det største problemet Hellas nå har er å få oversikt over seg selv. Det greske byråkratiet er et kjempeproblem. Statsapparatet er handlingslammet, sier Panos Dimas, filosofiprofessor ved Universitetet i Oslo og leder for Det norske instituttet i Athen.

Mot at den greske staten stilte med like mye, skulle 10 millioner norske EØS-kroner styres inn i et prosjekt for å restaurere naturmiljøet omkring Olympia etter de voldsomme skogbrannene i 2007. Det norske instituttet var en av partnerne i prosjektet, ett av de 52 som vant frem i den greske konkurransen om EØS-støtte for 2004- 2009.

Stanser alt

Etter store forsinkelser gjennom greske offentlige kontorer, fikk Dimas i januar 2011 offisiell beskjed fra FMO om at prosjektet var skrinlagt.

Varselklokkene hadde ringt lenge for EØS-byråkratene. I 2010 ble FMO klar over at flere prosjekter ikke var igangsatt. I desember i fjor varslet Den norske ambassaden i Athen om at den var kontaktet av en rekke greske prosjektforvaltere som ikke hadde mottatt den greske delfinansieringen.

I påsken bekreftet greske myndigheter at viderebetaling ikke var gjort til ett av prosjektene.

FMO har likevel ikke gitt opp å få utbetalt pengene.

- I utgangspunktet har vi en rekke gode EØS-prosjekter i Hellas, men beklageligvis har gjennomføringsevnen hos myndighetene vært svak. Vi vil bistå Hellas det vi kan for å få på plass gode og effektive rutiner og systemer, som vi håper kan gjøre det mulig å gjenoppta utbetalingene til disse prosjektene, sier FMO-sjef Stine Andresen.

Hell i uhell

Panos Dimas har på sin side ikke noe håp om noensinne å få penger fra den greske stat til restaureringen av miljøet rundt opprinnelsesstedet for de olympiske leker. Han er i dag, ironisk nok, takknemlig for at det sendrektige greske byråkratiet forsinket igangsettelsen, slik at Det norske institutt ikke rakk å bruke så mye ressurser på å forberede et prosjekt som aldri ble noe av.

Dimas mener Norge og EØS ikke kan gjøre noe annet enn å trekke støtten når grekerne bryter reglene.