På oppdrag fra Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet skal DSB nå gå gjennom de samfunnsmessige konsekvensene når mobilnettet kneler, slik det gjorde i pinsen og for to uker siden.
Mens privatpersoner ikke kunne ringe eller sende SMS på 18 timer, var mange ikke i stand til å kontakte alarmsentraler som politi og brannvesen.
- Heldigvis tok ikke disse to hendelsene liv. Men det er klart det er alvorlig når folk plutselig ikke har muligheten til å ringe nødtelefoner, sier avdelingsleder for utredning og nasjonal beredskap i DSB, Per Kristen Brekke.
Ikke oversikt
I samarbeid med Post- og teletilsynet skal DSB kontakte fylker, kommuner, politi og helsevesen for å kartlegge hvilke konsekvenser nettverksfallet hadde. Pr. i dag eksisterer det ingen oversikt over hvilke ekstraløsninger som finnes, skulle mobilnettverket gå ned.
- Jeg kan ikke huske at det har vært gjennomført utredninger langs denne linjen tidligere. Men vi vet at villigheten til å prioritere ekstra sikkerhet ikke alltid er like stor. Beredskap koster penger.
Selskapet Securinet mistet kontakten med inntil 8000 kunder da Telenors nettverk gikk ned. Selskapet overvåker alarmlinjer mellom kommuner, helseinstitusjoner og bedrifter og politi, brannvesen og alarmsentraler og har kunder i samtlige norske kommuner.
Ifølge beregninger utført av Securinet, sto rundt 13.000 bygninger som barnehager, skoler, alders- og sykehjem, hoteller og idrettshaller uten brann- og tyverialarmer - mange av dem karakterisert som særskilte brannobjekter av DSB. I tillegg skal alarmene til flere hundre tusen privatkunder ha blitt berørt.
- Alarmer som kun lener seg på mobilnettverket kan bli en falsk trygghet. Vi sto uten kontakt med mange av våre kunder, som ikke hadde sikret seg med en ekstra alarmlinje over fastnettet eller internett. Det er meget viktig å ha to linjer, eller føringsveier, sier salgssjef Christian Harildstad i Securinet og markedsdirektør Per Helseth .
Må ha plan
Det finnes ingen krav om at samfunnskritiske institusjoner som sykehus skal ha en plan B dersom mobilnettverket skulle falle.
- Alle må ha en kriseplan, men viktige institusjoner er selv ansvarlige for å vurdere sin egen sikkerhet. En del institusjoner har kanskje kvittet seg med fasttelefontilgangene på et ganske smalt grunnlag. Vi må ta høyde for at nettet kan gå ned på nytt, sier Brekke.
Da Telenors mobilnett nylig brøt sammen var mange ikke i stand til å kontakte alarm- sentralen. Nå kommer det krav om at alle viktige institusjoner må ha en kriseplan.
Kommentarer