• Finansminister Sigbjørn Johnsen tilbringer sommerferien under skiftende skydekke på Nord-Jylland, der feriehuset hans ligger. Lenger sør i Europa drar det seg mot storm, under langt mørkere skyer.

    FOTO: BEGGE ANETTE KARLSEN

Sigbjørn Johnsen til forsvar for euroen

Til tross for at eurosamarbeidet står på randen av total kollaps, tar finansminister Sigbjørn Johnsen valutaunionen varmt i forsvar.

Les også:

- Sigbjørn Johnsen, hva ville vært annerledes i Norge hvis vi hadde blitt med i EU i 1994, og senere adoptert euroen? Ville vi vært bedre eller dårligere stilt enn i dag?

I sitt danske sommerhus på øya Fur i Limfjorden holdes finansminister Sigbjørn Johnsen løpende orientert om gjeldskrisen som herjer i Europa.

Han var finansminister da 52,2prosent sa nei til regjeringens EU-prosjekt i 1994. I dag, 17 år senere, er EU-prosjektet rystet i grunnvollene.

- Dette spørsmålet er helt hypotetisk. Folkeavstemningen i 1994 ga nei til EU, og jeg vil ikke spekulere på hvordan ting hadde blitt dersom vi hadde blitt medlem. Uansett EU-medlemskap eller ikke har både denne og tidligere kriser vist oss at det viktigste er å holde orden i eget hus.

Oppdateres

I løpet av sommerferien har det pepet mye i telefonen til Johnsen.

I forrige uke føk rentene på italienske statspapirer i været. Pip-pip. Like etterpå ble det irsk gjeld nedgradert til «junk»-status. Pip-pip. Rett før helgen kom resultatet av europeiske stresstester. Pip-pip.

- Jeg får e-postoppdateringer et par ganger om dagen, og SMS når det skjer noe spesielt, forteller Johnsen.

- Får du slappet av i ferien?

- Ja, det er ikke noe problem. Det er flinke folk som sitter hjemme og holder meg orientert. Som statsråd er du vant til alltid å følge med på det som skjer, men det er klart det blir ekstra mange oppdateringer nå som markedene er så urolige, sier Johnsen.

På kort sikt er faren at gjeldskrisen skal føre til at lånemarkedene for norske banker fryser til igjen, slik de gjorde høsten 2008.

- Vi er ennå langt unna at dette antar lignende dimensjoner. Men skulle det bli mer alvorlig, er vi godt forberedt. Finansieringstiltakene for bankene som vi fikk i stand i 2008 er fremdeles fullt operative, forsikrer Johnsen.

Uenig kritikken

Gjeldskrisen i Europa har ført til heftig debatt om euroens fremtid blant internasjonale politikere og økonomer.

Her hjemme gikk Johnsens forgjenger, Kristin Halvorsen, mandag ut og sa at euroen var en «elendig idé».

Samme dag kalte en annen tidligere statsråd, økonomiprofessor Victor Norman, valutaunionen for «en varslet katastrofe». Finansminister Johnsen mener på sin side at å skylde på euroen blir som å skyte pianisten.

- Det er ikke valutaen i seg selv som er årsaken til krisen. Store underskudd og høy gjeld har ikke kommet av seg selv, de er en følge av politiske beslutninger. Man burde strammet inn tidligere og ikke pådratt seg større forpliktelser enn man kunne bære. Med eller uten euro koker det ned til at man må holde orden i eget hus, sier Johnsen.

Sigbjørn Johnsen er på feriehuset til kona på øya Fur i Danmark. Her er han på det høyeste fjellet på øya.

FOTO: ANETTE KARLSEN

Historieløst

Han mener mye av kritikken mot valutaunionen er preget av dagens akutte krise.

- Det er altfor enkelt å si at euroen har vært mislykket. Siden starten har valutaunionen vært viktig for å oppnå en stabil økonomisk utvikling i Europa. Flere land har kunnet drive en mer langsiktig politikk takket være lave renter og stabile vekslingskurser. Felles valuta har også gjort handel og reise mellom landene enklere. Man må spørre seg om landene som nå sliter, ville hatt det bedre det siste tiåret uten euroen. Det mener jeg det altfor tidlig å slå fast, sier Johnsen.

Samtidig er finansministeren klar på at eurosamarbeidet har store utfordringer.

Mangelen på tiltak overfor enkeltland som ikke overholder kravene for deltagelse, er en svakhet som valutaunionen må hanskes med.

- Dette er også på dagsorden for Polen som nylig overtok formannskapet i EU. Det er bred enighet om at man må ta noen felles grep. Det bygger på en anerkjennelse av at byggverket ikke var så fast som en trodde. Utfordringene blir å finne en balansegang mellom noen felles finanspolitiske prinsipper og detaljstyring av selvstendige stater, sier Johnsen.

Norsk ramaskrik

Selv om Johnsen i dag er sjefen for de gode tider, har det ikke alltid vært slik.

Da hedmarkingen tok over finansdepartementet tidlig på 90-tallet, var situasjonen helt annerledes.

- Da var det stigende arbeidsløshet, høye renter, underskudd på statsbudsjettet og bankkrise. Det var tøffe tider som gjør meg ydmyk overfor de oppgavene flere av mine kolleger står overfor. Å kutte i en nedgangskonjunktur, er utrolig tøft.

Størrelsene på kuttene er også enorme.

Hvor omfattende kan være vanskelig for nordmenn å forestilte seg.

- Skulle Norge kuttet 5 prosent av fastlands-BNP ville det tilsvart 100 milliarder kroner. Hadde vi kuttet alle overføringer til barnehager, ville det ikke dekket inn en tredjedel en gang. Så kan vi jo tenke oss hva slags ramaskrik det ville resultert i.

Les også:

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.