Finansinstitusjoner har ingen økonomiske motiver for å ta samfunnsansvar. En ny norsk studie av 33 internasjonale finansinstitusjoner viser at frivillig sosialt og miljømessig engasjement får børskursen til å falle.

Aksjefall

- Jeg ville se på hvilke incentiver internasjonale selskaper har for å ta samfunnsansvar. Min studie viser at aksjekursen faller den dagen samfunnsengasjementet blir annonsert, sier Jon Henry Rosseland, tidligere masterstudent ved Norges Handelshøyskole (NHH).

De 33 finansinstitusjonene i studien har alle tilsluttet seg Equator-prinsippene i perioden 2003 til 2010. Det vil si at de har erklært at de kun vil finansiere prosjekter som skal gjennomføres på en sosial og miljømessig ansvarlig måte.

- Resultatene viser at investorene tror samfunnsansvar vil ha en negativ effekt på bedriftens lønnsomhet, sier han.

Regulert etikk

Videre viser studien at dersom det var stor offentlig interesse rundt samfunnsansvar i perioden da finansinstitusjonen kunngjorde sin tilslutning til Equator-prinsippene, så ble den negative effekten mindre. Men dersom det var selskap som var i vekstfaser så ble den negative effekten større.

Resultatene er kontrollert for kulturell påvirkning og bruttonasjonalprodukt i de aktuelle landene, men ingen av disse faktorene ga signifikante utslag.

Rosseland tror det må statlig regulering til for å få bedrifter til å være mer opptatt av miljø og sosial velferd.

- Jeg har tro på positive incentiver. Så lenge ikke bedriftene tjener på å gjøre det, så må det offentlig regulering til for å få det til.

Overrasket

Maria Gjølberg er daglig leder i nettverk for samfunnsansvar (CSR Norge) og forsker ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. Hun synes funnene er interessante.

- Jeg er overrasket over at investorene legger mye vekt på at bedriftene signerer et slikt initiativ. Mange av disse initiativene har jo i hovedsak en symbolsk verdi, så det er overraskende at man tror de vil få direkte økonomiske konsekvenser, sier hun og legger til:

- Store deler av finansbransjen har ikke tradisjon for å gjøre sosiale og miljømessige vurderinger av sine investeringer. Dette har hovedsak vokst frem de siste ti årene blant store aktører som driver med langsiktige investeringer. I deler av bransjen kan nok skepsisen grunne i manglende kunnskap. Det å ta slike hensyn er nok ikke så «flashy» i enkelte finansmiljøer, sier Gjølberg.

Lang sikt

Gjølberg utelukker likevel ikke at det kan slå negativt ut for enkeltbedrifter.

- Om man gjennomfører dette på en relevant og strategisk måte vil det lønne seg fordi det gir god innsikt i bedriftens sosiale og miljømessige risikofaktorer. Men om man gjør det på en klønete eller inkompetent måte er det klart at det ikke lønner seg. Blant kortsiktige investorer vil det nok uansett være en viss skepsis til å investere i selskaper som tar slike hensyn. Investeringer i samfunnsansvarlig forretningsvirksomhet gir best avkastning i et lengre perspektiv, sier Gjølberg.

Mindre risikabelt

DnB NOR er blant de norske finansselskapene som har innført Equator-prinsippene.

- Hvorfor?

- Det har kommet naturlig som et ledd i arbeidet med å etterleve konsernets policy for samfunnsansvar. Equator-prinsippene har blitt en etablert bransjestandard med stor utbredelse internasjonalt, og prinsippene representerer beste praksis innenfor prosjektfinansiering, skriver leder for samfunnskontakt i DnB NOR, Dag Arne Kristensen, i en e-post til Aftenposten.

- Er det også økonomiske incentiver som ligger bak avgjørelsen?

- Vår erfaring er at Equator-prinsippene er et meget nyttig verktøy for å redusere og håndtere risiko knyttet til miljø og lokalsamfunn i prosjekter DnB NOR finansierer. Vi har tro på at en slik tilnærming bidrar til å redusere risiko og skape mer bærekraftige prosjekter. Dette har en verdi i seg selv, og vi tror også at en slik tilnærming bidrar til langsiktig verdiskaping gjennom redusert risiko, nye forretningsmuligheter, stolte medarbeidere og et godt omdømme, skriver Kristensen.