• Det radikale venstre, og de fleste andre fløypartiene, gjør et brakvalg i Hellas.

    FOTO: AP PHOTO/PETROS GIANNAKOURIS/NTB SCANPIX

- Avtalen om budsjettkutt er delegitimisert

Det som kan bli det nest største partiet i Hellas vil ikke ha krisepakker eller avtaler med EU og Pengefondet.

Klokken 21.45, norsk tid, er omtrent 30 prosent av stemmene i det greske parlamentsvalget tellet, ifølge den engelskspråklige nettutgaven til Kathimerini. Det viser at SYRIZA, et venstreradikalt koalisjonsparti, blir nest største parti med rundt 16 prosent av stemmene.

De to partiene som støtter avtalen med EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) om budsjettkutt og redningspakker, konservative Nytt demokrati og sosialdemokratene PASOK, går kraftig tilbake. I vinter stemte det greske parlamentet for å motta en krisepakke verdt 130 milliarder euro (omtrent 1000 milliarder kroner), mot at velferd og annen offentlig pengebruk reduseres kraftig, statlig eiendom selges og skattene settes opp.

Uten slik hjelp fra EU og IMF kan Hellas måtte melde seg ut av eurosamarbeidet og gå tilbake til drakhmer.

- Delegitimisert

Det er først og fremst de ytterliggående partiene som går kraftig frem. Sånn som det ser ut, vil ikke avtalen om innsparingstiltak og redningspakker ha flertall i det kommende parlamentet.

- Den avtalen hører nå til i fortiden. Den har blitt delegitimert. Vår sterke fremgang sender en beskjed spesielt til Europa om at grekerne nå har avslått innsparinger, sier parlamentsmedlemmet Panaghiotis Lafazanis i partiet SYRIZA, ifølge The Guardian.

Han lover at et samlet, radikalt venstre vil holde valgløftene om å jobbe for å stanse budsjettkuttene som er fremforhandlet av EU, Pengefondet og den forrige regjeringen.

Sent søndag kveld, norsk tid, åpnet valutahandelen i New Zealand. Ikke uventet svekkes euroen mot amerikanske dollar. Ved 22-tiden koster 1 euro rundt 1,30 dollar.

21 nynazister i parlamentet

Konservative Nytt demokrati ligger an til bli største parti, med rundt 20 prosent av stemmene. Som største parti, får de 50 «bonusseter», og dermed totalt 112 av de 300 setene i parlamentet.

Deretter følger SYRIZA med 16 prosent av stemmene og 48 seter.

Tredje største parti ser ut til å bli sosialdemokratene i PASOK, med 14 prosent av stemmene og 43 seter.

Deretter følger Uavhengige grekere (utbrytere fra Nytt demokrati) med 32 seter.

Videre følger Kommunistpartiet med 26 seter og nynazistene i Gyllent daggry med 21 seter.

Demokratisk venstreparti er det syvende og trolig minste partiet over sperregrensen, med 18 seter.

PASOK og Nytt demokrati vil forsøke å få til et flertall for avtalen om budsjettkutt og krisepakker. Men lederne for både Uavhengige grekere og Demokratisk venstreparti skal ha uttalt at det ikke er aktuelt å samarbeide med PASOK og Nytt demokrati. De øvrige partiene er kjent som sterke motstandere av avtalen med EU og Pengefondet.

Les også:

Kommentarer

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid

Kravene til Hellas

  • Eurolandene stilte en rekke krav for den siste krisepakken på 130 milliarder euro (ca. 1000 mrd. kr) til Hellas.
  • Hellas må kutte årets statsbudsjett med 25 milliarder kroner (1,5 prosent av landets samlede produksjon).
  • Over 8 milliarder kroner skal tas fra helsesektoren, i tillegg til milliardkutt i offentlige investeringer, pensjoner, forsvaret og statlig byråkrati.
  • Minstelønnen kuttes med 22 prosent til under 4500 kroner i måneden. For unge under 25 år blir den nye minstelønnen på ca. 3800 kroner.
  • Kravet til bankenes egenkapital økes, og de må enten skaffe kapitalen selv eller få midler fra kriselånet.
  • En rekke statsbedrifter skal selges. Målet er at dette salget skal tilføre statskassen 375 milliarder kroner innen 2015.
  • 15 000 statlige ansatte får endret sin status slik at de blir «reserver» med 60 prosent lønn. Om ett år blir de oppsagt.
  • Kun én av fem som blir pensjonister, skal erstattes i statsbyråkratiet.

Kilder: NTB, Reuters

Krisepakker

  • Mai 2010. EU og IMF gir et kriselån til 110 mrd. euro til Hellas.
  • Mai 2010. EU oppretter et midlertidig krisefond på 440 mrd. euro for eurolandene (EFSF).
  • November 2010. EFSF gir kriselån på 85 mrd. euro til Irland.
  • Desember 2010. EU vedtar å opprette et permanent stabilitetsfond (ESM) på 500 mrd. euro som skal avløse EFSF fra 2013.
  • Mai 2011. EFSF gir et kriselån på 78 mrd. euro til Portugal.
  • Juli 2011. Avtale med banker og andre private långivere om å innløse gammel gresk statsgjeld med nye, lange lån. Bankene må ta et tap på ca. 50 prosent, mens Hellas får redusert sin statsgjeld en tredjedel.
  • Oktober 2011. EU og IMF er i prinsippet enige om ny krisepakke på 130 mrd. euro til Hellas.
  • Desember 2011. Alle EU-land utenom Storbritannia er enig om å utarbeide en budsjettpakt.
  • Mars 2012. Banker og andre private långivere, inkludert Statens pensjonsfond Utland, sletter omtrent halvparten av Hellas' private gjeld.

Mest lest økonomi

Norge må kvitte seg med mer strøm

EU har bestemt at Norge skal øke kraftproduksjonen og samtidig spare kraft.

Gutt (16) ble nektet pledd på Norwegian-tur over Atlanteren

16-åringen frøs og ba om pledd på Norwegians fly til New York. Siden han ikke hadde kredittkort, ble han nektet pledd.

Rekrutteringsselskaper

Valutaer, indekser og råvarer

Valuta +/- Siste
 
USD
+0,01 5,73
 
SEK
+0,00 0,89
 
EUR
+0,04 7,69
 
GBP
-0,04 8,97
Indekser +/- % Siste
 
Oslo Børs
+0,66% 481,21
 
Dow Jones
+0,74% 15 298,67
Råvarer +/- Siste
Nordsjøolje +0,22 105,69

På forsiden akkurat nå

Hovedindeks

Siste nytt

Tjenester