Marc Ladreit de Lacharriere, styreformann i Fitch Ratings, mener de eurolandene kan føle seg trygge.
Han mener det ikke er grunn til å tro at problemene i Hellas, Portugal og Spania vil smitte over på dem.
I et intervju med Europe 1 radio sier han at det er grunn til å bekymre seg over den økonomiske krisen i disse tre landene, som alle har svært store budsjettunderskudd.
- Men det er egentlig ingen smittefare. Med Frankrike og Tyskland er vi så heldige at vi har to piloter om bord. De har tilstrekkelig tillit hos investorene, og det er de som styrer spillet, sier Ladreit de Lacharriere.
Tviler på Hellas
Fitch, Moody's og Standard and Poor er verdens ledende kredittratingbyråer. Deres vurderinger av en stats økonomi og en valutas sikkerhet, er helt avgjørende for markedets tillit. Det anses som svært alvorlig dersom et land får nedgradert sitt kredittnivå.
I desember satt alle tre byråene ned kredittratingen til den greske statsgjelden. Dette reflekterte en voksende tvil om at de greske myndightene vil klare å kutte ned på offentlige utgifter.
- Det er tvil om Hellas virkelig vil klare å forbedre situasjonen, fordi Hellas har egentlig aldri fulgt reguleringene som kommer fra Europa. De har ikke respektert reglene i stabilitetspakten, som eurolandene skal følge, mener Fitch-sjefen.
Han mener det er avgjørende at man fortsetter med aktiv politikk for å øke aktiviteten i økonomien i Hellas, Spania og Portugal.
Euroen faller
Markedet har allerede latt tvilen om euroen komme til syne.
I forrige uke falt euroen til det laveste nivået på syv måneder, målt mot dollar. Nedgangen skyldes i stor grad at investorene er redde for at den greske krisen skal spre seg videre.
Helgens møte i G7 ga heller ingen klare svar på hvordan det greske problemet skal løses.
Sjefen for den europeiske sentralbanken, Jean-Claude Trichet lover å holde landet under tett overvåking.
- ECB forventer at den greske regjeringen tar alle nødvendige beslutninger for å kutte gjeldsbyrden, sa han i helgen.
Hellas har et offentlig underskudd på 12,7 prosent, mens kravet i ØMUs stabiliseringspakt er på tre prosent. De har også innrømmet å ha rapportert inn falske tall i en årrekke, noe som ikke akkurat har styrket tilliten til landets regjering.
- Trenger politisk union
Eurolandene er i en helt spesiell situasjon fordi de deler en valuta, men de er ikke i en politisk union.
- Vi har en sentralisert pengepolitikk, men vi tillater budsjetter og lønninger å gå i ulike retninger, sier Paul De Grauwe, økonomisk rådgiver for EU-kommisjonens president, José Manuel Barroso.
Han sier til New York Times at euroen ikke vil overleve uten en sterkere politisk union blant eurolandene.
Melde seg ut av ØMU?
Torsdag møtes statsoverhodene fra alle EU-landene for å diskutere den økonomiske krisen i eurosonen.
Mange er skeptiske til at eurolandene skal bidra med penger til å redde den greske staten. Men man ønsker heller ikke å overlate et euroland til IMF.
Det er ikke klart hvorvidt et euroland kan melde seg ut av ØMU, hvorvidt det da fortsatt kan være medlem av EU eller om det da kastes ut også av det europeiske fellesskap.
Det blir neppe mangel på samtaletemaer i Brussel med det første.
